Petter Northug vs «Astmaforbundet»…

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Petter Northug er skisportens svar på Muhammad Ali! Rett og slett! Han har på mange måter reddet skisporten fra glemsel og mørke i et rot av alle mulig varianter av løps-lengder og idiotiske, bortgjemte steder der skirenn blir arrangert. Før Northug kom susende inn i mediabildet under NM i januar 2006; så holdt langrenn som seervennlig idrett både på TV og «live», på å bli fullstendig rævkjørt av skiskyting!

Proffbokseren Muhammad Ali hadde mange tøffe og harde motstandere i sin karriere. Både i -og utenfor ringen. Han ble også dømt «nord og ned» og satt til og med i fengsel for sine meningers mot. Allikevel gjorde hans personlighet og karisma ham til et internasjonalt ikon som aldri vil bli glemt.

Og hadde skisporten, som proffboksing, vært en verdensidrett; så hadde Petter Northug i dag vært på full fart til å bli like stor som Ali. Men her i Norge og de nordiske land; så kommer han til å bli like stor som Ali, om han ikke allerede er større!

Den største og mest ufine motstanderen Petter Northug er oppe i mot; er Norges Skiforbund, eller som vi på på folkemunne snart kan benevne som «Astmaforbundet». Det forbundet der vår tids utgave av tegneseriefiguren «Triste Gufas», nemlig Erik Røste innehar den honorære tittelen «President»! Eller kanskje jeg heller skal kalle ham «Erik Trøste og Bære», siden han den senere tiden har hatt mer enn nok å beklage. Hvem skulle tro at forbundet for vår nasjonalidrett, altså skisporten; nærmest skulle bli et særforbund for astmatikere! Og la det være sagt; jeg skriver ikke dette for å håne eller gjøre narr av astmatikere!

Men jeg mener bestemt at når friske folk, som attpåtil er toppidrettsutøvere blir medisinert med astmamedisin for å prestere bedre; så er det pinadø noe som stinker!

Da en spenstig og viril Sondre Norheim begynte å «låme» nedover fjellsidene, jumpet over stabbur og fjøs og imponerte kvinnfolk i haugevis i Morgedal for ca 160-170 år siden; var hverken doping eller sponsorer oppfunnet.

Heller ikke da det første skirennet ble arrangert på det som i dag heter «St. Hanshaugen» i 1866; og som den gang het «Iversløkken», fantes det hverken astmamedisin, skiforbund, skipresidenter eller annen ekspertise. Arrangementet ble ivaretatt av datidens ski-helt Elling Bækken fra Soknedalen ved Hønefoss. Senere overtok «Centralforeningen for Udbredelse af Vaabenbrug og Legemsøvelser» ansvaret for rennet.

Selveste Sondre Norheim kom også innom arrangementet et par år etter at det første rennet gikk av stabelen, for å vise by-karene; og kvinnfolkene, hvordan det skulle hoppes på ski. Like etterpå stakk «skisportens far», i hvert fall her i Norge; Sondre Norheim til USA, der han døde i mars 1897.

Og nå viser det seg også at disse jævla kineserne antakelig har lurt oss alle sammen. De har med stor sannsynlighet gampet rundt med sin utgave av «felleski» i flere tusen år i Altajfjellene nord i Kina. Der har folkeslagene tuviner og kasakher stått på ski slik våre birkebeinerne gjorde sent på 1100-tallet. Disse kineserne sto på ski mens Norge fremdeles var dekket av is. Vi hadde liksom ikke fått fart på den globale oppvarmingen enda….

Hvis vi trekker en parallell mellom forgangen tid og vår tid; så har skisporten jevnt over hatt profiler og forbilder. I Kina var det altså jegere og tøffinger som brukte ski; vi fikk et par tusen år senere våre birkebeinere. Etter det fikk vi Sondre Norheim, etterfulgt av den myteomspunnede skiløperen «Trysil-Knut».

Jeg husker faktisk filmen om ham, der Alfred Maurstad gestaltet rollen som den fantastiske skiløperen som antakelig var fra Trysil-traktene.

Fritjof Nansen var også en ren «jævel» på ski, han gikk likeså godt tvers over Grønland. I vår tid husker vi Eggen, Ellefsæter, Grønningen og Tyldum for å nevne noen. Samtidig med dem har vi også hatt endel kvinnelige profiler i det vi kan kalle «moderne tid».

Og vi har Petter Northug!

Mine lesere får bare tilgi meg denne litt forenklede historiske vinklingen; men jeg synes det er litt viktig å forsøke og sette dette med skisport og Petter Northug inn i ett litt videre perspektiv. Et annet perspektiv enn det dagens såkalte «eksperter» og «kommentatorer» greier å gjøre i sine respektive, mer eller mindre dysfunksjonelle roller!

Selv om birkebeinerne var noen tøffinger, etterfulgt av hardhausen Nansen og våre skihelter fra 60-tallet og oppover til over årtusenskiftet, så er det ingen som er i nærheten av å gi skisporten slik oppmerksomhet som det Petter Northug har greid. Og når han en sjelden gang har tråkket feil; så har han hatt en utrolig evne til å skvære opp og reise seg igjen.

Det er ingen som når Petter Northug til anklene engang når det gjelder «grep om media», og håndtering av den situasjonen han til enhver tid befinner seg i. Han har også valgt å stå utenfor skiforbundet sitt opplegg når det gjelder sin satsning; noe som så langt ikke har gått så verst.

Og jeg mener til min dødsdag at det skulle være en soleklar rettighet en utøver har; nemlig å stå utenfor et særforbund og håndtere sin egen virkelighet og økonomi selv; hvis han/hun ønsker det og greier å stable nødvendige ressurser på bena. Disse jævla idretts-pampene i dette landet har samme problem som de fleste politikere; de skjønner ikke at de er her for å tjene andre, (les: folket) det er ikke dem selv det handler om!

Denne vinteren har Petter Northug gått på en «trenings-smell»; dvs. at han har trent for mye. Det er det han sier selv. Og jeg velger glatt å tro på ham! Jeg har håndtert «fightere» i over 20 år, og jeg kjenner igjen en fighter når jeg ser ham. Dette har jeg uttalt tidligere når det gjelder Petter Norhtug; og jeg gjør det gladelig og «rundelig» igjen og igjen.

Denne fyren er en slik helvetes fighter, at han kan presse kroppen sin langt over tåle-evnen. For slike som ham og hans likesinnede, så er ofte de mekanismene som han bruker når han trener både enkle og brutale. Jeg skal forbanne meg på at han har evnen til å kjøre seg selv så voldsomt at virkeligheten for ham fortoner seg som en «rød dis» – når han er inne i den sonen der han kjører kroppen maksimalt når han trener. Jeg har sett dette hos enkelte i den idretten jeg selv bedriver også. Og da er de ikke «gode å komme ut for», det kan jeg love. Går man for mange ganger opp til denne grensen, eller over denne grensen, så kan man oppleve en begrensing i en periode. Men når form-utløsningen kommer etter perioder der man skifter fokus, så smeller det til gjengjeld skikkelig!

Jeg gir faen i hva «eksperter» måtte mene, jeg lener meg på min egen erfaring og kunnskap, og min egen intuisjon. Så langt har ingen av delene sviktet meg slik at jeg har tatt feil. Og jeg tror jeg har rett når det gjelder Northug også.

Og det at han ikke skal få være med til det kommende rennet i Falun; slik at han får testet seg blant de beste før VM i Lahti; er ikke bare et slag i trynet. Det er et skikkelig ballespark, etterfulgt av en springskalle! Skiforbundet burde huske på at når vi legger sammen alle faktorer, så snakker vi her om den beste og mest karismatiske skiløperen vi har hatt gjennom tidene. Og ikke kom med at han «tar plassen fra noen», det er yngre folk som skiforbundet rår over enn Petter Northug som kunne blitt «satt på vent». Såvidt jeg husker så nølte ikke skiforbundet et sekund med å sette ut en ung og fremadstormende Petter Northug fra OL-laget i 2006; nettopp med det som argument at han var ung og fikk sjansen senere. Den gang presterte de å sende en utøver til OL som Northug slo sønder og sammen i NM-stafetten. Og siden har vi ikke hørt noe om ham…

Jeg leser med en blanding av vemmelse og kvalme Kjetil Kroksæters «analyse» av situasjonen, der han sturer over at «Petter Northug informerer først på sin egen medie-kanal om sin situasjon; for så å etterlyse et sterkt forbund som nærmest kan refse ham for akkurat det. Og videre i en ny «kommentar» der han kaller Petter Northug «sutrete» fordi han blir regelrett forbanna over skiforbundets uttak! Jeg skulle ha likt å sett trynet på Kroksæter hvis f.eks Presseforbundet eller noen andre for den saks skyld, hadde hatt makt til å spolere hans arbeid.

Vi snakker her om den eneste norske, mannlige skiløperen på ti år, som har tatt en gullmedalje på; la meg kalle det en «ren distanse». Altså; jeg snakker ikke her om sprintdistanser eller stafetter. Den siste som gjorde det før Petter Northug var Odd-Bjørn Hjelmeset som slet seg til en gullmedalje på 5-mila under Sapporo-VM i 2007. Forøvrig den eneste individuelle VM-medalje han tok, såvidt jeg husker. Etter OL i Vancouver i 2010, forsvant han med «is i rubben» over til «ekspertenes evige jaktmarker» og sitter nå ved programledernes høye hånd som ekspert i de fleste sammenhenger.

Petter Northug var også med under Sapporo-VM i 2007, og der fikk vi for første gang se hans voldsomme taktomslag på siste etappe i stafetten; der han regelrett parkerte Sverige og Russland! Og han er med enda. Han har i skrivende stund tretten (!) VM-gull, hvorav sju er individuelle! Og han er slett ikke mett på suksess. Ærlige fightere og sanne mestere blir aldri mette! De peiser på og kjemper til kroppen ikke orker mer. Og selv da har de vanskelig for å gi seg.

Slik var den legendariske bokseren Muhammad Ali. Han tapte også kamper og bommet med formen. Men han reiste seg alltid; og kjempet til det ikke var mer igjen. Resten er historie.

Petter Northug er akkurat samme type. Han har også tapt skirenn og bommet med formen, men han har alltid reist seg. Hittil. Og han er «still fighting»; for å si det på trøndersk! Det er mer igjen. Det er derfor folk elsker at han er med. Og det igjen høyner markedsverdien til skisporten!

Innstillingen og viljen til Petter Northug kalles personlighet. Som igjen skaper karisma; og til sist genererer positivt ladet oppmerksomhet for både skisporten og dens særforbund; som unektelig har et meget frynsete rykte for tiden. Både her hjemme, men enda verre i de landene vi konkurrerer mot!

Tar jeg ikke feil i farten, så starter øyeblikkelig en høring vedrørende en sak som gjelder en profilert utøver på kvinnesiden; der skiforbundet også har en heller lav troverdighet, for å si det forsiktig!..

I dagens situasjon så hadde det kanskje vært lurt å både framsnakke og fokusere på en utøver som står utenfor og som greier seg selv på alle måter; og beviselig har generert flerfoldige millioner inn i nettopp skiforbundet i kraft av sine prestasjoner og utstråling!

Hadde Norges Skiforbund sine handlinger og væremåte blitt overført til noe så vanlig som ekteskapelige forhold; så hadde man sagt at «det var svin på skogen», og det hadde garantert endt med brudd og et ubehagelig oppgjør.

De såkalte «landslagstrenerne» og de andre som er ansvarlige for dette uttaket til Falun fra ovennevnte forbund burde ta seg en bolle!

En tørr én som gir dem tørrhoste…

Bussen, medisinen og utstyret  for å kurere «hoste» har de jo vist at de har…

 

Best regards;

Helge Wærøy   (The Boss)

Solbakkens nei….

I disse tider da filmen «Kongens nei» er aktuell, så har vi også fått et annet «nei», nemlig fra en mann som var utsett til å lede «våre beste menn».  Jeg snakker da om landslaget i fotball og Ståle Solbakkens «nei» til å ta over styringen av det som har blitt «våre fallerte menn»!

 


Filmen – som jeg ikke har rukket å se enda, handler etter hva jeg forstår om Kong Haakons «nei» til å overgi landet til tyskerne. Jeg har imidlertid lest litt historie, og mens Norges befolkning og staten ble overtatt av nazi-Tyskland og en gjeng landsforrædere denne aprildagen i 1940; så stakk Kongen og hans familie til England.

Storparten av familien ble senere flyttet til USA; og levde der i trygge og gode omgivelser; mens kongen selv holdt malmfulle taler til folket her hjemme, via radio fra England! Merk at de som kunne høre hans oppildnende taler fra hans trygge skjulested, var de som hadde baller nok til å ha ulovlige radioapparater gjemt rundt omkring i gamlelandet.

Min far og bestefar var to av disse! Bestefaren min hadde kjøpt ny radio like før krigen; som var registrert! Den leverte han inn til nazistene. Men han beholdt to radioer han hadde fra før. Når tyskerne kom på razzia; så var radioene gjemt like foran nesen på soldatene. Men det er en annen historie. Poenget mitt er; og dette har jeg tenkt endel på, at mitt opphav risikerte livet under hele krigen, for å lytte til talene til en konge som stakk av med halen mellom bena!

Tilbake til «Solbakkens nei» og jobben som landslagstrener! Vi har et landslag i fotball som er så dårlig og lavt rangert; at hvis vi skulle overført det til vårt hjemlige liga-system; så hadde laget spilt i 10-12 divisjon, minst! Et landslag i fotball som bare i den siste 3-4 årsperiode har kostet 100 millioner! Dette må være historiens dyreste «flopp»; eller det desidert dyreste idioti satt i system! Attpåtil så får en trener som har null i resultat; en årslønn på 4 millioner kroner i et år etter at han får sparken!

Og «toppfotballsjefen» (smak på navnet) Nils Johan Semb – som antakelig også har en hyggelig årslønn; har drevet å hatt samtaler med Ståle Solbakken for å få ham til å rydde opp.

Ståle Solbakken er en topptrener; som har en langvarig kontrakt med én av nordens beste klubber og har egentlig alt å tape på å involvere seg med taperkulturen i NFF. 

For det første måtte han ha godtatt å fått sin lønn under lupen. Dernest måtte han ha forholdt seg til et forbund som er tett vevd sammen med idrettsforbundet. Og tilliten til den  institusjonen er ikke akkurat gjennomgående god; hverken hos den vanlige borger, eller hos media. Jeg husker med velbehag VG’s Leif Welhavens glimrende artikkel i romjulen som het: «Godt nyttår. Og god bedring»! 

Men det verste å håndtere for Solbakken i en jobb som landslagssjef; ville vært å gå fra en vinnerkultur til en «kultur» der ingenting er definert; hverken sportslig eller resultatmessig. Han ville måttet forholde seg til spillere som er fordelt over hele Europa og som kan samles kun et fåtall ganger. I motsetning til i dag; der han har kjapp tilgang til alle ressurser han behøver. 

Han uttalte til VG at han har hatt vondt i magen i to uker! Jeg forstår jævlig godt hvorfor! Han var heldigvis (for ham selv) så klok at han sa «nei»; rett og slett fordi han ikke fikk den riktige «magefølelsen» for denne jobben. 

Jeg tror Solbakken har god mage…

Han burde «leie den ut»….

Kanskje til idrettsforbundet….

Best regards;

Helge Wærøy   (The Boss)

Til Petter Northug…

Mitt livs hittil største øyeblikk som TV-seer hadde jeg den 19. februar det Herrens år 2015. Nå er det på tide at folk én gang for alle legger bort frasen om «hvor var du da Brå brakk staven»! Norges befolkning bør snarest innføre: «Hvor var du da Petter Northug knuste all motstand og vant sprinten i ski-VM i Falun»!

IMG_3769

Bildet er tatt av manager Are Sørum Langås etter seier til Petter i et rulleskirenn i Trondheim august 2014. Jeg hadde gleden av å få komme bort til sperringen for å gratulere med seieren. Selv om jeg har møtt mange store VM-mestere i boksing; også Muhammad Ali, så var dette for meg en stor opplevelse.

 
I dag har Norge etter min mening fått en bekreftelse på at den største av alle idrettshelter er Petter Northug. Helt enkelt. Ingen over, ingen ved siden; og det er pinadø et voksent åpenrom bak ham også! Og han kommer til å være der så lenge han selv vil!
 
Jeg håper at alle de som tvilte på ham nå sitter med kjeften full av sin egen negativitet og «ekspertise». At de som «rømmet seg» og dømte ham «nord og ned» for tabben han gjorde, i overført betydning «tygger på» sin egen dritt! Spesielt de drittsekkene innenfor media som lot ham gjennomgå reneste spissrotgangen i mai i fjor! Jeg vedder på at mange av dem nå står i kø for å intervjuve ham. For nå skal de også selge aviser. Sånn!! Da har jeg sagt det og ferdig med det! De fortjener ikke mer!
 
Det jeg er opptatt av i dag og gleder meg alldeles vanvittig over er mennesket, idrettsutøveren, personligheten, kort sagt fenomenet Petter Northug.
Jeg har sagt det før og sier det igjen; Petter Northug er for skisporten og Norge det Muhammad Ali var for boksing og verden forøvrig. Enkelte ganger dukker det opp slike typer, som uansett hva de kommer ut for eller gjør; så vil de gå inn i historien som de som skiller seg ut, som utgjør en forskjell i sin samtid og som for alltid vil bli husket. 
 
Den unge Cassius Clay tok OL-gull som 18-åring, og vokste fort i gradene i folks bevissthet. Det varte ikke lenge før han ble kjent som «Leppa fra Louisville», skiftet navn til Muhammad Ali -og resten er historie. 
Jeg husker også en ungutt fra Mosvika som etter å ha vunnet et skirenn slo seg på brystet og sa: «Å æ ska fan itj te OL» -og resten er historie!
 
Jeg har det ikke med å sitte å snørre og sippe når jeg bivåner seire innenfor idrett, heller ikke når jeg ser sermonier der vinneren kåres. Men i dag kom unntaket.
Så kjære Petter Northug; hvis du gidder å lese dette, så har jeg ingen problemer med å innrømme offentlig at jeg var så snørrete og rørt at jeg klarte faen ikke å snakke. Og jeg turte for mitt bare liv ikke å snu meg og se på kjerringa; for hun griner hele tiden når hun ser deg vinne. Men i dag måtte jeg også til pers med å snørre og tørke tårer! 
 
Og jeg skal si deg hvorfor: Det er fordi jeg er trener selv; og har en enorm respekt for den jobben du har gjort. Her får du en OL-sesong ødelagt av et bedritent virus, med det til følge at OL går til Helvete rent resultatsmessig.
Du gjør etter sesongen en tabbe; ikke til å stikke under en stol; men tar det som en mann og tar «smellen» med rak rygg! Du går gjennom en spissrotgang som svært få andre har gjort for en tilsvarende sak; biter tennene sammen og kommer steintøft tilbake. Første tegn så vi under det rulleskirennet som bildet overfor er hentet fra; og deretter trener du som faen hele høsten og halve vinteren, og lar ingen vippe deg av pinnen.  
 
Jeg bøyer meg i hatten og er pinadø villig til å rulle meg i gjørme av ren respekt!
 
Og vet du hvorfor alt dette frembringer så sterke følelser i meg?
 
Jo; det er fordi jeg elsker en ærlig fighter. Det er noe med en fighters øyne, der kan man se selve «livet», alt av skuffelser, håp, smerte, glede, lykke, tro, forbannelse og drømmer…..En ærlig fighter reiser seg også etter motgang; uansett hvor jævlig og tøff motgangen er.
 
Og i dag har du vist hele Norge at du er en av de største og mest ærlige fightere gjennom tidene!
 
Så kan «ekspertene» og tvilerne mene hva faen de vil!
 
De vet ikke bedre!
 
Så uansett hvordan det går under resten av VM, vær så snill å husk én ting:
 
Du har satt dem på plass én gang for alle!
 
 
Best regards:
 
Helge Wærøy   (The Boss)

Restitusjonstrening – norsk fotballs undergang…

Jeg har lenge gått å irritert meg over alle disse «forståsegpåerne» innenfor trening generelt og fotball spesielt. Noen gjør unna slike PT-kurs på noen uker, noen går «skole» over flere år i en eller annen «olympiatopp-regi» (høres veldig fint ut), mens andre igjen sitter å erklærer sannheter om kosthold og ernærning på bakgrunn av sin «kursing» slik at man kan bli både mett og underernært på samme tid. Og på tross av all denne kompetansen, så går norsk idrett generelt og fotball spesielt; lukt til Helvete i «åpen båt» for å sitere meg selv….

Kan noen vennligst fortelle meg hva «restitusjonstrening» egentlig er? Må man da møte opp på trening for å hvile seg? Er det f.eks for et fotball-lag viktig for den sosiale faktoren? Hva f.. er det egentlig de ønsker å oppnå med dette våset?

image002

Her er Arne Ernstsen; Team Stonehand (til venstre) i aksjon under sin siste kamp mot Daniel Urbanski i Finland. Som Arnes trener i profesjonell boksing, så kan jeg garantere at han aldri har kastet bort tid på «restitusjonstrening». Og ikke kommer han til å gjøre det heller. Det er få ting i livet som er sikkert; men akkurat dét tror jeg at jeg skal stå inne for!

Photo: Minna Hanninen.

Ta f.eks. erverdige «Rosenborg Ballklubb» eller RBK som de heter på folkemunne. Jeg så en artikkel i en herværende nettavis; der den gamle kjempen Bent Skammelsrud etterlyser en litt annen treningshverdag. Og i hele denne møkkaprossessen som dette laget har viklet seg inn i, siden en viss sunnmøring startet nedturen; så er dette noe av det mest vettuge jeg har hørt. Hva er det som er så vanskelig med å videreføre det treningsregimet som RBK en gang i tiden hadde og som Skammelsrud var en del av?

Skammelsrud beskriver «treningshverdagen», om man kan kalle den «hverdag» slik og jeg siterer: «Nå er treningshverdagen blitt slik at man spiller kamp søndag; har restitusjonstrening på mandag og fri tirsdag». Sitat slutt!

WTF, som ungdommen sier: Hva er dette for noe? Dvs. at når man da har en «kjempeantrengelse» som det tydeligvis er å spille en kamp på søndag; så må man da altså ha to dager til å «hente seg inn på»! Og så lurer man på hvorfor norsk fotball går til Helvete? Svaret gir seg selv! Hvis spillerne har behov for å «restituere seg» etter å ha gjort jobben sin i 90 minutter; så får de for farsken gjøre det på fritiden! «Kos» med kjerringa/samboer/dama kan være en grei begynnelse; gå seg en tur i skogen (igjen på fritiden) og bli kjent med en elg…..gjør hva de vil, bare kom seg på trening hver dag for full maskin! Det er min enkle filosofi. 

Fotballspillere lever av å spille fotball. De får relativt bra betalt også. Og det skulle bare mangle at de ikke skulle greie å spille en kamp eller to i uka uten å ha flere dager på å «restituere» seg. Jeg kjenner jeg blir kvalm av ordet! 

Jeg tillater meg å stille store spørsmålstegn ved grunntreningen til de fleste norske fotballspillere. Pga. de prestasjonene jeg ser på banen. Jeg har heller ikke skjønt hvorfor alle fotballlagene på død og liv skal reise til Syden hvert år på vinteren; slik at de kan luske rundt i et par badesandaler. Vi har vitterlig mer enn nok med kunstgressbaner med varmekabler og Herre vet hva; pluss innendørshaller som ser ut som hangarer overalt her hjemme.

Og la meg spørre: Er det noen av fotballlederne som tror at spillerne blir mer hardføre til å spille i norsk møkkahøstvær av å loffe rundt i varmen i Syden på vinteren? 

Kanskje de skulle tenkt litt mer som f.eks. Petter Northug; han tenker på antall treningstimer i «banken» i sommerhalvåret. Det var derfor OL-sesongen hans gikk til Helvete for full musikk; fordi han fikk en virusinfeksjon og mistet ca. 200 timer med grunntrening. Da hadde han ikke det grunnlaget han trengte og derfor gikk alt skeis.

La meg si det på en annen måte; hadde man fratatt en jagerpilot 200 treningstimer; så tror jeg han hadde blitt relativt usikker. Husk at innenfor idretten; om det er i skiløypa, bokseringen eller fotballbanen; så går ting lynfort på dagens toppnivå. Det sier seg selv at man må ha et skikkelig grunnlag for å bevare både konsentrasjon og overblikk i tillegg til den rent «kardiovaskulære kapasiteten». Jeg vet da faen om det er rett betegnelse; men jeg har lyst til å være litt «vitenskapelig» jeg også!

En annen ting; jeg har vært innom «Brakka» på Lerkendal et par ganger på formiddagen. Og da er det enten frokost eller lunch som serveres. Igjen; hva er dette for noe? Er ikke dagens fotballspillere i stand til å ernære seg selv? Har de ikke noe hjem, kjerringer eller foreldre? Eller er de ikke i stand til å sørge for å spise før de drar på jobb som f.eks en anleggsarbeider må gjøre; og ta med seg matpakke? 

Ta f.eks noen av de spillerne fra utviklingsland som vi så løpe som djevler under siste VM i fotball; er det noen som er naive nok til å tro at de kan gå å forsyne seg fra bufféer når de har fått lov til å trene i de klubbene de kommer fra?

Igjen; tror man at ved å «sy puter» under armene på spillerne, med «mat og frukt»; at dette gjør at de presterer bedre?

Jeg driver med boksing; og når vi har oppkjøring til en 12-runders tittelkamp; noe vi har gjort endel ganger; da må bokseren trene som et dyr i 10-12 uker; to ganger hver dag; med en total-mengde daglig på minst 5-6 timer. Dette kommer selvsagt på toppen av en grunntreningsperiode som er unnagjort tidligere. Hvis ikke, så hadde man aldri hatt mulighet til å tåle slike mengder. 

I tillegg må bokseren så å si alltid ned i vekt; ihvertfall må han «holde vekta» i den drøyeste delen av den intensive perioden, for så å justere ned noen kilo de to siste ukene. Treningen består av brutal kondisjonstrening; styrketrening og «sparring», dvs. boksing «så fillene fyker» mot innleide sparringspartnere. I tillegg kommer også slagtrening på sekk, slagputer og selvsagt intervaller. 

Når det gjelder sparringen; så er det slik at er det en 12-runders kamp; så er det gjerne to-tre sparringspartnere som har som oppgave å «slite ut» kandidaten som skal i ringen. Vi tenker også på antall runder med sparring i «banken» før en kamp. Det varierer litt med nivået vi skal opp på; vektklasse og slike ting, men mellom 150 og 180 runder sparring er ofte nødvendig for en viktig tittelkamp. Det er ihvertfall slik jeg gjør det; og jeg gir «tynt faen» for å sitere meg selv i hva andre holder på med!

Resultatet av dette er at når vi kommer frem til kampdagen etter en slik periode; så er bokseren i sitt livs form. Relativt merkelig; siden det ikke har blitt utført noen aktiv «restitusjonstrening»…. Jeg må snart spy av dette ordet!

Og merk: Etter kampen så er det fri noen dager; maks et par uker, alt etter om man har skader etc; før man stiller på jobb igjen. Man må også huske på at en 12-runders tittelkamp som regel er en voldsom påkjenning både fysisk og mentalt for bokseren. Imidlertid: Dette kalles en karriere! Dette er et arbeid! Dette er en profesjon!!

10-12 uker er ganske mye av en fotballsesong, og det jeg vil frem til er at hvis noen kommer inn i mitt gym i en slik periode og så mye som nevner ordet «restitusjonstrening» så skal jeg personlig hive vedkommende så fort og effektivt på dør at skyssen opp trappa blir rene tidsmaskinen! Det samme skjer hvis det kommer noen og begynner å «dille og dalle» med mat, frukt eller annen svada.

Filosifien bak det vi driver med er enkel: de jævligste krigerne i verden er sultne og beinharde i hodet. De mest brutale slag og kamper som er blitt utkjempet har foregått på tom mage. De som har bygd seg opp og oppnådd de mest historiske og bemerkelsesverdige seire har klart dette med minimalt med ressurser, og med en fandenivoldsk innstilling! Skal man bli best; så må man være hardere enn de hardeste, tøffere enn de tøffeste, jævligere enn de jævligste, osv, osv…

Og sist men ikke minst; man må ha motivasjon. Og den må skapes, vedlikeholdes og forsterkes.

Man må rett og slett være sulten på å lykkes og nå sine mål.

Og det hender at ungdommer, utøvere, spillere etc. må ha hjelp til noe av dette.

Det er derfor Vårherre har skapt trenere!

 

Best regards;

Helge W.   (The Boss)

 

 

En fotballHATERs frelse…

Jeg har i mange år vært erklært fotballhater! Jeg har vært møkk lei all meningsløs opphausing av dette ballspillet, klysete spillere og det jukset de legger for dagen. Jeg har også irritert meg grenseløst over alle de idiotiske spørsmålene som journalister har stilt til mange spillere som i mine øyne kun er snørrunger! Dette kombinert med trenere som virrer rundt og «sparkes» i alle mulige himmelretninger enten midt i, eller etter endt sesong, for til slutt å ende opp som «ekspert» i én eller annen form på TV, har gjort min forakt for denne sporten både kompromissløs og fullendt!

Sånn! Der fikk jeg komponert en skikkelig utblåsnings-ingress! Til Helvete med alt som heter fotball!! Eller…?

For miraklenes tid er enda ikke forbi! Tro det eller ei; men jeg begynner faktisk å bli noe som minner om «fotballfrelst», noe jeg pinadø aldri trodde skulle komme til å skje! Det er nok et godt, nærmest uendelig stykke igjen til jeg setter meg til å se på norsk; såkalt «eliteserie-fotball»; men jeg må innrømme at under dette VM så har jeg faktisk sett opptil flere kamper; og grepet meg selv i å bli regelrett revet med! 

For dette er noe annet enn å se norske eliteserieklubber gampe rundt i Norge, med lag som stort sett består av «leiesoldater» enten fra Afrika eller øst-Europa! Dette er, etter min ringe kunnskap og mening skikkelig underholdning. Dette er noe annet enn å se Brann mot Sandnes Ulf, eller Rosenborg mot Odd for den del.

Selv om min hverdag stort sett fylles med sporten og yrket «boksing», der mye av fokuset består i å trene disse tre meget dyktige proff-bokserne, så kan man også ha «flere tanker i hodet». Man kan følge med litt på hva som skjer ellers i livet og på idrettsfronten. Og jeg har i det siste hatt stor glede av å følge med på det som skjer i fotball-VM….

 

Her i dette VM har vi vært vitne til fart, trøkk, innsats og vilje til å vinne. Selvfølgelig har vi «sutrepeiser» i dette VM også, noen av dem oppfører seg til alt overmål som reinspikka idioter. Men det overskygger ikke det faktum at langt de fleste av kampene som jeg har sett har vært meget velspilte og underholdende.

Jeg synes også det er herlig å se at den ene «fotballstormakten» etter den andre får seg «én på kjeften» i overført betydning. 

For hvem hadde vel trodd at «stormakter» i fotball som Spania, England og Italia skulle ryke ut allerede i gruppespillet og der til overmål England ender sist i sin gruppe! Portugal har; i skrivende stund nesten bare en matematisk mulighet til å gå videre.

Det er et faktum at Europa, som huser alle de ligaene som lokker til seg spillere fra resten av verden, holder på å få rundjuling av land fra nord, mellom -og Sør-Amerika. 

Jeg synes det er sensasjonelt at USA sin opptreden i dette VM er signifikant bedre enn f.eks regjerende VM -og EM-mester Spania. Sensasjonelt i den forstand at vi vet at Spania; som er det første landslaget i historien, som har vunnet tre store mesterskap på rad!

Europa, som fotball-kontinent, har fått det tøffere og tøffere i de to siste mesterskapene. Vi risikerer at det i verste fall kan bli bare 5 av 13 lag som går videre under dette VM. 

Lag fra Sør-Amerika, kanskje med unntak av Brasil, virker rett og slett mer sultne på suksess. Brasil er på en måte noe for seg selv, i siste kamp fremsto de til tider som en middelmådighet. Men de har en smart trener i Louis Felipe Scolari, som medfører seg en vinnerkultur av en annen verden. Han har ført Brasil til seier i 2002, pluss at laget består av enkelte klassespillere som bare med ett rykk, en finte eller en dribling kan avgjøre en hel kamp. 

Det samme har forøvrig Argentina i denne lille trollmannen som heter Messi.

Jeg gleder meg spesielt over Costa Rica, og også Mexico, som jeg synes har vært strålende til tider. Og i skrivende stund så er altså følgende åttendedeslfinaler klare: Brasil-Chile, Mexico-Nederland, Colombia-Uruguay og Costa Rica-Hellas.

Jeg griper meg selv i å føle en stor spenning når det gjelder å se hva resten av dette VM vil bringe av glede, skuffelse, snørr, tårer og drama. For eksempel så skal det bli meget spennede å se om Nederland, som har vært i tre finaler i VM uten å ha vunnet, endelig lykkes! Og om Frankrike kan gjenta bedriften på hjemmebane i 1998 og gå helt til topps…

Uansett; jeg hadde aldri trodd at jeg skulle føle en «smått sitrende forventning» for hva som skjer innenfor denne idretten som jeg egentlig hater. Paradoksalt så det holder, jeg vet det; men allikevel så er det «steikandes artig»! 

For selv om FIFA har «mega-svin» på skogen og det er utrolig mye svineri som forgår bak kulissene; både når det gjelder lokalbefolkning, maktspill og korrupsjon, så kommer vi ikke unna det faktum at dette VM i fotball er et utrolig godt konsept for en idrett; det er et fantastisk utstillingsvindu for fotballen. Her får man se gode idrettsprestasjoner; noe som det dessverre er langt mellom i norsk fotball! Og jeg er redd for at det kommer til å forbli slik i fremtiden også; hvis ikke det norske fotballforbundet og den norske kulturen endres drastisk!

Pressen og media fornekter seg heller ikke i dette VM. Når det gjelder Luis Suarez så er det nesten ikke måte på hvilket «monster» han er etter sin «bite-episode» mot Italia. Greit nok; han har bitt en motspiller; noe han også har gjort før. Og jeg synes det er både idiotisk og tullete. Men tross alt så er det ingen som er fysisk skadet. Suarez gjør antakelig dette ganske enkelt fordi det «svartner» for ham; men jeg har sett verre resultater av at det har «svartnet» for fotballspillere. Det har ofte resultert i brutale taklinger, lange skadeavbrekk og ødelagte karrierer. 

I farten så kan jeg nevne den norske spilleren Tom Sundby som et eksempel på det. Sundby; som var proff i den greske klubben Heracles, fikk ødelagt kneet sitt av skotten Steve Nicol som regelrett klippet ham ned etter 90 sekunder i en landskap på Ullevål mot Skottland i 1988. Sundby var ute i to år (!) og kom aldri tilbake som proff. Steve Nicol fikk ikke gult kort engang…Fotballhistorien har dessverre mange slike eksempler. 

FIFA burde ilegge både Suarez og hans landslag en svær; saftig bot og la ham spille videre. Deretter kunne FIFA gi pengene til fattige gatebarn i Brasil. Da ville episoden ført noe godt med seg også!

Jeg vil til slutt minne om den engelske stjernepilleren Gary Linekers nærmest legendariske utsagn: «Fotball er et enkelt spill: Du spiller i 120 minutter og så vinner tyskerne på straffer.» Sitat slutt!

Men det sa han på den tiden da Messi fra Argentina fremdeles brukte bleier og brasilianeren Neymar bare var en varm drøm hos sine foreldre…..

 

Best regards;

Helge Wærøy   (The Boss)

John Arne Riise er gift…

Da er det et faktum; da er John Arne Riise smidd i hymnens lenker. Om han har vært gift før, aner jeg ikke. Jeg aner heller ikke hvor mange forhold han har bak seg. Jeg er på generell basis ikke opptatt av sånt. Stort sett så gir jeg «jevnt faen» i kjendiser. Jeg snakker til dem hvis jeg i «embeds medfør» treffer på noen og situasjonen tilsier at det er adekvat å snakke til dem. Ellers så oppfører jeg meg ut ifra normal høflighet; helt enkelt!

Photo by Minna Hatinen

 

 

 

 

 

 

 

Siden jeg ikke har rettigheter til noen bilder av John Arne Riise; så legger jeg ved et bilde fra det jeg driver med; nemlig profesjonell boksing. Dette kun for å «sprite opp» saken. Bildet viser en annen som har tatt tøffe valg her i livet for å oppnå sine mål; nemlig tromsøgutten Arne Ernstsen. På bildet ser vi han gi sin polske motstander Daniel Urbanski en skikkelig høyre-hook i sin forløpig siste kamp den 17. mai i Finland.

Photo by: Minna Hatinen.

 
Jeg kan bare konstantere at John Arne Riise ihvertfall har fått maks oppmerksomhet rundt bryllupet sitt. Til manges uttalte forargelse, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Man skulle nesten tro at mannen er en småkriminell tulling, slik som enkelte fremstiller ham på sosiale medier. Dette bekrefter bare enda en gang «kortidsminnet» til befolkningen.
 
Joda; det skjer viktigere ting i verden enn et kjendisbryllup; for eksempel så drepes det folk på «regulær basis» i kriger og konflikter overalt i denne verden. Sammenlignet med dette så er kanskje klesskapet til John Arne Riises tilkommende mindre viktig, jeg ser den.
 
Men helt siden jeg begynte på få med meg hva som skjer i verden; og det begynner å bli en del år siden, så har nyhetsbildet også vært fullt av katastrofer, kriger, sult, mord, drap og resten av verdens totale faenskap i alle former og varianter. Vi har «akket og uffet oss» i snart 45 år (den perioden som jeg evner å huske) og «svineriet» har ikke akkurat avtatt! 
En merkbar forskjell på krig og dævelskap nå og da jeg var guttunge; er at nå har også Norge begynt å engasjere seg i såkalte «fredsoperasjoner» under fjerne himmelstrøk. Dvs. at vi har begynt å sende våre beste soldater og toppmoderne materiell for å bombe «gørra» ut av folk som er definert som en trussel for vår velstand. Er dette riktig eller feil? De lærde strides; jeg er ihvertfall glad jeg ikke skal gi et fasitsvar på dette.
 Satt opp i mot alt dette, og all faenskap vi daglig ser i nyhetene, så er det pinadø bra at vi får et kjendisbryllup i ny og ne som vi kan fryde eller irritere oss over.
 Tilbake til John Arne Riise. Og til «kortidsminnet» til folk. Og tilbake til de av befolkningen som elsker fotball. De burde ihvertfall huske hvem John Arne Riise er, og hva han har utrettet for Norge og for de klubbene han har spilt for på fotballbanen. Nå er jeg ingen fotballekspert; men jeg har fått med meg såpass mye at som fotballspiller og personlighet innenfor den idretten han har viet livet sitt til, så er det slett ingenting latterlig over ham! 
Såvidt jeg husker så foretok han noen steintøffe valg tidlig i livet; som gjorde ham istand til å skape seg et navn og et image som han ser ut til å leve greit av og med.
De ferdigheter han har opparbeidet seg innenfor fotballen og det han har utrettet har slett ikke kommet gratis. Det er synd at så mange ser ut til å ha glemt det.
Og ihvertfall synd at de har glemt det på bryllupsdagen hans!
Så for min del så synes jeg det er på sin plass å gratulere John Arne Riise hjerteligst med dagen!
Jeg håper han får et langt og lykkelig samliv med sin utkårede og at de blir svingamle sammen!
Best regards:
 
Helge Wærøy   (The Boss)

 

 

 

 

Paradokset «Frihet»…

Så sitter jeg her da; enda en gang på et hotellrom i utlandet, og vi er bare timer unna kamp. Og den unge proffbokseren Arne Ernstsen; som har gitt meg ansvaret for hans trening, karriere og yrke; ligger å slapper av på et rom litt lenger ned i hotellkorridoren. Dette er en spesiell dag! Dette er Norges Grunnlovsdag. Dette er vårt 200 års jubileum for vår konstitusjon og frihet!

10300519_245602545628401_3162387286197007791_n

Arne Ernstsen på vekta under inn-veiingen i finske Salo, utenfor Helsinki. Foto: Marita Wærøy; Team Stonehand og Liveboxing.no.

Men dette er for oss en «betinget frihet», på mange måter et paradoks! Når en ung mann som Arne Ernstsen bestemmer seg for å følge sin drøm om å bygge seg en karriere og sette seg mål innenfor yrket profesjonell boksing; så er han da altså pr. dags dato drevet ut i landflyktighet. Ene og alene pga. av et idiotisk og urettferdig forbud; som noen foraktelige maktmennesker fikk i stand på begynnelsen av 80 -årene i forrige århundre! For å si det enkelt: Måtte faen ta dem!
 
I dag går så å si hele Norges befolkning ut i veier og gater i bygd og by, vaiende med nasjonens flagg, for å feire vår Grunnlovsdag; vår konstitusjon og vår frihet. Nettopp begrepet frihet var viktig for disse brave menn som utformet og fikk nedtegnet Grunnloven i det Herrens år 1814. Vi fikk som følge av noens utrettelige innsats og stå-på vilje; kvittet oss med det som ble betegnet som «400 års natten», altså unionen med Danmark, men måtte finne oss i at nasjonen ble overdratt til Sverige. Vi klarte til slutt å riste av oss svenskene også i 1905, og derfra har Norge «kjørt sitt eget løp» som nasjon.
 
En nasjon som alltid er beredt til å fortelle andre nasjoner i denne verden hvordan de skal håndtere menneskerettigheter og demokrati. En nasjon som ikke nøler med å tale mektige Kina «midt imot» ved utdeling av Fredsprisen. En nasjon som passer på å heve sin røst i internasjonale sammenhenger ved enhver anlendning når vi ser noe som vi ikke liker.
 
Men vår frihet inneholder altså et paradoksalt element for oss som driver med dette spesielle og krevende yrket som heter «profesjonell boksing». Dette er et yrke som er både respektert og godt fundert i alle land som Norge liker å sammenligne seg med. Dette er et yrke som har en god status i vårt europeiske felleskap. Dette er et yrke som; i tillegg til Norge, kun totalitære regimer som Nord-Korea og Iran har forbud mot. Og det er kun Norge som har forbud mot profesjonell boksing av medisinske årsaker. I Nord-Korea og Iran er det helt andre mekanismer som gjelder.
 
Vi som driver med profesjonell boksing har nå vært drevet i landflyktighet i over 33 år. Det begynner å bli nok! De norske borgerne som søker seg til profesjonell boksing som yrke en periode av sitt liv; burde være underlagt de samme frihetsbegreper og prinsipper som resten av borgerne i nasjonen Norge.
 
På vår Grunnlovsdag og 200 års jubileum for vår Grunnlov og Konstitusjon så håper jeg virkelig at de som sitter ved makten ser skammen og urettferdigheten i dette høyst urettferdige og idiotiske forbudet som en håndfull yrkesaktive mennesker lider under i vårt land.
 
På vår Grunnlovsdag så bør vi faktisk se ut i verden for å forstå at vår frihet også har sine begrensninger.
 
Men uansett; vi vil kjempe for Norges ære på vår måte!
 
For oss gjelder også «Norge i rødt, hvitt og blått»!
 
 
Best regards;
Helge Wærøy.   (The Boss)

Ringenes Pamper og OL-helter..

Da er de 22. Olympiske Vinterleker historie. Kalaset kostet over 350 milliarder kroner; altså over tre-hundre-og femti-tusen millioner kroner, hvis man «gjengir kronebeløpet i bokstaver». La oss ta et enkelt regnestykke: For å tjene én million; så må man jobbe i to år; hvis man tjener fem hundre tusen norske kroner i året. For å tjene en milliard; så må man jobbe i to tusen år. Regn ut resten selv….

DSC02385

Denne båten representerer en tid da OL var mer orientert mot idrett og ikke penger og pamper! Der jeg vokste opp så hadde vi stor glede av å følge de norske skøyteheltene som «knivet» med de nederlandske og russiske løperne under OL i Grenoble i 1968. Jeg husker enda hvilken opprømt stemning det var foran vårt svart/hvitt fjernsyn av merket «Radionette» da Fred Anton Maier ble olympisk mester på 5000 meter; han slo erkerivalen Kees Verkerk med 8 tideler. Imidlertid så ble han slått med 3 tideler av svensken Johnny Höglin på 10.000 meter. Jeg husker enda hvor forbanna pappa ble, han mente at denne helvetes svensken gikk på skøyter på en «urettferdig måte». Höglin hadde nemlig en markant bevegelse av overkroppen opp og ned når han gikk; far min lagde omgående en «terminologi» på dette. Han påsto at svensken «hottet» seg frem når han gikk; og at det var noe fordømrade juks! Og jeg glemmer aldri Ole Ellefseters mer eller mindre offisielle «OL-sang»: «I Grenoble skal vi slå dekk; i Grenoble skal vi flå dekk……»  Og de norske langrennsløperne skyldte ikke på smøringen; de var like snørrete alle mann når de passerte mål; gjerne tilsølt nedover «kassa» av blåbærsafta de drakk på «saftstasjonene»! Uansett så ble Norge dengang beste nasjon, for første gang fikk øst -og vest-Tyskland lov til å stille med separate tropper under OL; og for første gang ble det utført dopingtester. OL var mye mer gøy før……Det kostet ikke «tusenvis av millioner» heller…..

 

Den russiske presidenten Putin gjorde dette til sitt prestisjeprosjekt nr. én; og han har makt og myndighet i sitt land til å gjøre akkurat hva faen han lyster; hvilket han også gjør. I ettertid har f.eks. TV2 brakt frem i lyset at mange søkkrike mennesker har blitt enda rikere. Det minner meg på følgende ordtak: «Mye vil ha mer, Fanden vil ha fler: og Helvete er aldri mer enn halvfullt»! Den siste frasen tror jeg er fritt etter meg selv…

«Ringenes Pamper» som jeg velger å kalle «gutta» i IOC; og som gjerne vil fremstå som beskyttere av «idrettens sanne verdier» har også fått fylt opp kontoen sin med et ukjent antall milliarder. Både av Putin og hans rike venner; men ikke minst av sine mektige sponsorer. Vi vet alle at idrettens fremste motto er «en sunn sjel i et sunt legeme». Noe jeg finner snodig når vi vet at Coca Cola og McDonalds er de to mektigste sponsorene.

Jeg har ikke akkurat regnet på det; men jeg antar at disse to aktørene har sannsynigvis; med sin voldsomme distribusjon av sukker og transfettsyrer, for bare å nevne to ting; tatt livet av flere mennesker enn «Svartedauden» gjorde i Europa på 1300-tallet.

Og så har vi inntekter fra TV-kanalene; de overbyr hverandre for å kjøpe rettighetene til å direkteoverføre konkurransene; mens idrettspresidenter og statsledere – eller «pampejævler» som jeg kaller dem, står bak og gliser; iført den offiselle dynejakken som funksjonærene benytter. 

Akkurat dette faktum gjør meg «topp-forbanna» i forhold til den vreden jeg føler rundt dette; at disse kanaljene som reiser rundt gratis, velter seg på luksushoteller og eter og drikker gratis – på toppen av alt skal de ha gratis klær også. Er det noen som har lyst til å spy sammen med meg?

Jeg er en «enkel gutt» fra en liten øy ute i det store havet; og jeg har slett ikke alle svarene; men jeg har en inngrodd forakt for pamper og maktarroganse! Jeg kunne f.eks. godt ha tenkt meg å gi Gerhard Heiberg ei skikkelig «ørtæv» når han går til angrep på de fantastiske skijentene våre som sørger over en død treningskamerat; og følgelig viser det ved å bære sørgebånd under sin første konkurranse i OL.

Og jeg tillater meg å «flire overbærende» når den selvsamme Heiberg står frem og skal forsvare sitt syn på Coca Cola og McDonalds og sitt forhold til disse med følgende fantastiske utsagn: «Jeg har et meget godt forhold. Jeg bruker fra begge to. Min kone er ikke noe glad for det; men jeg gjør nå det og holder meg til de riktige produktene fra dem». Sitat slutt. Snakk om å «ro uten årer»! Kjerringa hans er vel naturlig nok redd for at han skal ete seg ihjel hvis han lever på Cola og burgere!

Norge har opplevd stor sportslig sukssess i dette OL; selv om det hørtes ut som verdens undergang når skismørerne bommet grovt et par ganger i starten. Men det skulle bare mangle at vi ikke har suksess også; når man ser på ressursbruken. Budsjettet bare for langrenn i året er; iflg. den gamle skikongen Bjørn Dæhlie på 70 millioner. Og de har jo en smøretrailer som kan få selveste Donald Trump til å bli misunnelig. 

På tross av dette vanvittige budsjettet til langrennsporten, så er det vel bare jentene som virkelig har lykkes. Gutta har; når Petter Northug sviktet; gjort det rett og slett ræva i forhold til alle de ressursene de har hatt til rådighet. 

Og selv om denne Martin Jonsrud Sundby er stor i kjeften; så når han aldri en frisk og topptrent Petter Northug til skibindingen en gang! Hvis noen av de andre skiguttene hadde stilt opp i dette OL med et «hull» på flere måneder i treningsgrunnlaget sitt; så hadde de kommet i mål omtrent på den tiden da «Paralympics» starter.

Og kombinertgutta har jo vært en fest. Til å drive med en idrettsgren som kun er populært og «i vinden» hvert fjerde år; så må jeg si de er noen seige jævler til å holde koken. Og spesielt artig med unggutten og melhusbyggen Jørgen Graabak som har vilje og guts nok i sitt første virkelig store evenment til å vise konkurrentene hvem det «bor mest faen i» når det virkelig gjelder.

Kjetil Jansrud er et kapittel for seg selv; han ødela kneet sitt og lå på operasjonsbordet for under et år siden; for deretter å ta gull i super-G i dette OL. Helt utrolig!

Ole Einar Bjørndalen har vist at det lønner seg tydeligvis å bo i «bobil». Kanskje er det «bobil» som er fremtidens suksessoppskrift. Det eneste som irriterer meg litt med Bjørndalen er at han driver å søler med godt brennevin når han «gurgler kjeften» for å drepe bakterier. Noen burde fortelle ham at det finnes munnvann til slikt. Men ellers så virker han som en flott kar!

Til slutt; tilbake til de som «sanksjonerer» De Olympiske Leker»; nemlig IOC (International Olympic Committee). Vi vet at de holder til i Sveits; men vet vi hva de bruker sine milliarder til egentlig? Hele gutteklubben minner meg om en fordekt losje! Og nå har det blitt frigitt flere tusen sider med «krav» som de stiller til et evnt. OL i Oslo. Og de krever alt fra smil og velvillighet, til VIP-suiter med «eget medisinsk personell tilgjengelig døgnet rundt»! Svina!

De er vel livredde for å få hjerteinfarkt av all Colaen og hamburgerne de dytter i seg…

 

Måtte de holde seg langt unna vårt lille land med sin arroganse; grisemat og hykleri!

 

Best regards;

Helge Wærøy   (The Boss)

Ny landslagstrener i fotball og Rosenborgs danske knekt…

Dagens «noget trivielle» fotball-status: Norge har fått ny landslagstrener i fotball, og Rosenborgs «danske knekt» drikker seg full og blir forbanna på byen, for så å ende i fyllearresten. Hvor skal dette ende…..

Hatt_briller

Jeg tar av meg både hatt og briller i en nærmest «omvendt ærbødighet» for denne oppblåste mediadekningen av fotballsaker…..

 

Jeg holder nesten på å le meg ihjel av all denne idiotiske mediedekningen og «hypen» (for å bruke et litt tøft ord) vedrørende ansettelsen av en ny trener for dette såkalte landslaget vi har i fotball. Jeg sitter å spekulerer på når «taket» skal nås for opphausingen av noe som egentlig er nærmest en fillesak….?
 
Man skulle jo nesten tro at det er en hendelse som har funnet sted som vil få store følger i årevis fremover for nasjonen Norge, både økonomisk, velferdsmessig og historisk. Men det koker altså ned til at det er blitt ansatt en fyr som sjef for et av verdens dårligste landslag i fotball! Et lag som de siste årene har regelrett «driti på draget» hva resultater angår i forhold til alle de økonomiske og menneskelige ressursene som har blitt nærmest pumpet inn i dette systemet. 
 
Greit nok, Egil «Drillo» Olsen har ikke akkurat hatt «flyt» i det siste, men nå virker det som han nærmest blir hetset. La oss ikke glemme at han tok vitterlig over et dårlig «bruk» også. Jeg har en mistanke om at det er flere faktorer som spiller inn…
 
Og i all anstendighets navn; nå virker det som «alle» har glemt hva Egil «Drillo» Olsen har gjort for norsk fotball. F.eks at «alle» tok av og feiret i nærmest et døgn når Norge slo Brasil i VM.
Jeg må faktisk innrømme at den kvelden tok jeg meg en øl selv og feiret skikkelig. Ikke så mye for at jeg er fotball-fan, men det var gøy å feste sammen med venner. 
Det virker som folk har glemt dette nå…av en eller annen pussig grunn så kommer jeg til å tenke på historien om Bør Børson…..
 
La oss huske følgende om «Drillo»: Han fikk tross alt Norge til TO sluttspill i VM, på rad, som den første i moderne tid!…… Denne «Mathias» har litt å etterleve…
 
 
Italiensk_øl2
 
Jeg husker at jeg av en eller annen grunn drakk italiensk øl den kvelden Norge slo Brasil i Marseille. Den 23 juni 1998 vil for alltid være en merkedag i norsk fotballs historie. Og sannsynligvis den største enkeltprestasjonen som «Drillo» var ansvarlig for…
 
 
Og her i Trondheim så er det en stor sak at en danske som visstnok er toppscorer for Rosenborg har drukket seg full, blitt forbanna på en eller annen og havnet i fyllearresten. Selvsagt ikke bra; men jeg tillater meg allikevel å spørre: Når ble verden perfekt? Han var og er antakelig ikke den eneste RBK-spilleren som har drukket seg full opp gjennom årene.
 
Jeg forsvarer ikke fyll, bråk og spetakkel, la meg understreke det. Men jeg liker omtrent like dårlig «prektighet og dobbeltmoral» og jeg hater å se på at folk stiller seg til doms over andre. Ihvertfall uten å kjenne saken fra alle sider. 
 
La nå denne danske «knekten» få seg en oppstrammer og bli ferdig med det!
 
Og «Rosenborgs daglige leder» bør heller ikke glemme at denne danske «knekten» har vært; og er en millionbutikk i positiv forstand for klubben, nettopp pga. den typen og karakteren han er. 
Jeg synes også media kan notere seg dette. «Knekten» hjelper dem å selge aviser og lage saker med litt «trøkk» i….
 
Så bør også «fotballen» som «institusjon» eller «idrettsbevegelse» snarest ta innover seg at det ikke nødvendigvis er kun «engler» som blir gode fotballspillere, kan gjøre seg fortjent til en plass på laget; og som har de egenskapene at de blir «skarprettere» foran mål…..
 
Det er kanskje litt spesielle typer som må til…
 
RBK skryter tross alt av at de er «troillongan»…
 
Såvidt jeg vet så er «troillonger» litt rampete…
 
 
Best regards;
 
Helge W.   (The Boss)

Jeg vurderer å bli fotballtilhenger….tilhenger av damefotball…

De fleste som kjenner meg vet at jeg normalt ikke kan utstå fotball! Min interesse for fotball er mildt sagt laber. OK; jeg kan se enkelte «storkamper» i EM eller VM for herrer; men der går stort sett også grensen. Og grunnen til at jeg ser disse kampene er som regel fordi jeg vil ha et visst grunnlag til å «forbanne hele dritten» for å si det folkelig.

 

Sånn passe forbanna...
Vurderer å bli tilhenger av fotball… DAMEfotball….

 

La meg understreke at det ikke er fotballen som sport eller bevegelse jeg er imot; selv om denne formen for idrett ikke rører ved noen strenger hos meg; så har jeg slett ingen ting i mot at dette spillet er en del av idrettsbildet.. Det er også opptil flere fotballspillere og trenere  både her til lands og i utlandet som jeg liker som mennesker, ser opp til og respekterer.
 
Det er hypen eller alt idiotiet rundt denne sporten som gjør meg kvalm. Og ikke for å glemme alle de pengene som pumpes inn i fotballen som «industri», pluss alle de som samler seg som kråker rundt et kadaver for å tilrive seg en bit. Slikt gjør meg fysisk dårlig.
Og så har vi alt jåleriet; at en spiller fordi han scorer et par mål skal være verdt flere titalls millioner kroner, og skal være en «lederstjerne» for fans og vanlig folk er for meg en gåte.
 
La oss ta landslaget for herrer vi har her i Norge – ærlig talt; det er for meg mye mer spennende å se på russisk dukketeater, uten tolk enn å se en landskamp i fotball for herrer. Når jeg tenker på alle de ressurser som disse «gutta med flagget på brøstet» stikker av med innenfor idretten, så kjenner jeg at jeg blir utrolig provosert…
Spesielt provosert blir jeg når «laget» har vært «utaskjærs» og dummet seg ut, for så å ankomme Norge med «taxfree-posene» sine – spradende i dresser, og er «knappe i kommentarene» til journalister som har ventet i timevis…
 
Jeg husker da tidligere landslagssjef Åge Hareide snakket om «stake», da bestemte jeg meg for å hive all respekt overbord. Og det hjalp ikke så mye med fokusering på «stake»…Han oppnådde vel ikke akkurat brilliante resultater som landslagssjef -og hvem er det egentlig som har hatt det innenfor dette laget i «nyere tid»? Det begynner å bli en stund siden for å si det mildt… 
 
MEN jeg har sittet å sett på fotballjentene. Og det jeg har hatt tilgang til å se av apparatet rundt dem. Det er noe ganske annet! Der er det ingen kunstig hype, der er det idrettsglede og «ståpå-humør» som får en gammel rabulist og idealist sitt hjerte til å banke fortere. Det er flott å se; rett og slett. Det er antakelig mye å sette fingeren på både organisatorisk og sportslig der også; men ærlig talt; det gir jeg blanke i….jeg har glede av å se på dem, så da så! Og de kommer seg videre. De leverer resultater! De vinner!
 
Disse jentene fremstår også som totalt ujålete og fri for nykker, noe som gjør at sammenligningen med noen av deres mannlige kolleger blir nærmest absurd.
Her er det ingen prangende gullsmykker, tatoveringer, sportsbiler og klysete oppførsel og stylete samboere! Kun; ihvertfall det jeg har sett hittil, naturlige, beskjedne og jordnære unge kvinner som er glade i sporten sin. Jeg blir rett og slett i godt humør av å se på dem; og må jaggu ta meg selv i å «hoppe i stolen» når de scorer. De kjemper og løper og gir aldri opp. Ikke ser vi at de ligger å sutrer og vrir seg på gresset heller. Går de overende under en takling; så er det opp igjen med én gang. 
Hittil i EM, av det jeg har sett, så har jeg ikke sett en båre, eller en førstehjelpskoffert. Til sammenligning så er det i enkelte herrekamper rene lasarettet på banen og sidelinjen. Ikke ser vi at de kjefter og oppfører seg som idioter under spillet heller. Man ser knapt dommeren. Og keeperen til Norge er jo vitterlig like «tøff i hodet» som en proffbokser. Hun er ikke redd noen ting! Fantastisk jente!!
 
Landslagssjefen for kvinner; Even Pellerud, er en institusjon i seg selv. Han ser likedan ut i dag som han gjorde på ‘åtti-tallet. Han ble trener for damelandslaget første gang i 1989! Med enkelte unntak så har han vært der hele tiden. Han takler motgang uten å oppføre seg som en «surpeis» også; det viste han da laget hans tapte mot Island.
 
Jeg ber til alle guder om at de lykkes i finalen mot Tyskland!
 
Og jeg har en bønn til: 
 
«Kjære Gud; la ikke disse fordømte pengene og såkalte «eksperter» ødelegge denne sporten også»!
 
La oss få ha disse flotte idrettsjentene i fremtiden og la dem for alt i verden tørre å prøve og feile!
 
DA skal jeg begynne å se fotball. Altså DAMEFOTBALL!
 
Helt seriøst!!
 
 
 
Best regards;
 
Helge W.   (The Boss)