Petter Northug vs «Astmaforbundet»…

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Petter Northug er skisportens svar på Muhammad Ali! Rett og slett! Han har på mange måter reddet skisporten fra glemsel og mørke i et rot av alle mulig varianter av løps-lengder og idiotiske, bortgjemte steder der skirenn blir arrangert. Før Northug kom susende inn i mediabildet under NM i januar 2006; så holdt langrenn som seervennlig idrett både på TV og «live», på å bli fullstendig rævkjørt av skiskyting!

Proffbokseren Muhammad Ali hadde mange tøffe og harde motstandere i sin karriere. Både i -og utenfor ringen. Han ble også dømt «nord og ned» og satt til og med i fengsel for sine meningers mot. Allikevel gjorde hans personlighet og karisma ham til et internasjonalt ikon som aldri vil bli glemt.

Og hadde skisporten, som proffboksing, vært en verdensidrett; så hadde Petter Northug i dag vært på full fart til å bli like stor som Ali. Men her i Norge og de nordiske land; så kommer han til å bli like stor som Ali, om han ikke allerede er større!

Den største og mest ufine motstanderen Petter Northug er oppe i mot; er Norges Skiforbund, eller som vi på på folkemunne snart kan benevne som «Astmaforbundet». Det forbundet der vår tids utgave av tegneseriefiguren «Triste Gufas», nemlig Erik Røste innehar den honorære tittelen «President»! Eller kanskje jeg heller skal kalle ham «Erik Trøste og Bære», siden han den senere tiden har hatt mer enn nok å beklage. Hvem skulle tro at forbundet for vår nasjonalidrett, altså skisporten; nærmest skulle bli et særforbund for astmatikere! Og la det være sagt; jeg skriver ikke dette for å håne eller gjøre narr av astmatikere!

Men jeg mener bestemt at når friske folk, som attpåtil er toppidrettsutøvere blir medisinert med astmamedisin for å prestere bedre; så er det pinadø noe som stinker!

Da en spenstig og viril Sondre Norheim begynte å «låme» nedover fjellsidene, jumpet over stabbur og fjøs og imponerte kvinnfolk i haugevis i Morgedal for ca 160-170 år siden; var hverken doping eller sponsorer oppfunnet.

Heller ikke da det første skirennet ble arrangert på det som i dag heter «St. Hanshaugen» i 1866; og som den gang het «Iversløkken», fantes det hverken astmamedisin, skiforbund, skipresidenter eller annen ekspertise. Arrangementet ble ivaretatt av datidens ski-helt Elling Bækken fra Soknedalen ved Hønefoss. Senere overtok «Centralforeningen for Udbredelse af Vaabenbrug og Legemsøvelser» ansvaret for rennet.

Selveste Sondre Norheim kom også innom arrangementet et par år etter at det første rennet gikk av stabelen, for å vise by-karene; og kvinnfolkene, hvordan det skulle hoppes på ski. Like etterpå stakk «skisportens far», i hvert fall her i Norge; Sondre Norheim til USA, der han døde i mars 1897.

Og nå viser det seg også at disse jævla kineserne antakelig har lurt oss alle sammen. De har med stor sannsynlighet gampet rundt med sin utgave av «felleski» i flere tusen år i Altajfjellene nord i Kina. Der har folkeslagene tuviner og kasakher stått på ski slik våre birkebeinerne gjorde sent på 1100-tallet. Disse kineserne sto på ski mens Norge fremdeles var dekket av is. Vi hadde liksom ikke fått fart på den globale oppvarmingen enda….

Hvis vi trekker en parallell mellom forgangen tid og vår tid; så har skisporten jevnt over hatt profiler og forbilder. I Kina var det altså jegere og tøffinger som brukte ski; vi fikk et par tusen år senere våre birkebeinere. Etter det fikk vi Sondre Norheim, etterfulgt av den myteomspunnede skiløperen «Trysil-Knut».

Jeg husker faktisk filmen om ham, der Alfred Maurstad gestaltet rollen som den fantastiske skiløperen som antakelig var fra Trysil-traktene.

Fritjof Nansen var også en ren «jævel» på ski, han gikk likeså godt tvers over Grønland. I vår tid husker vi Eggen, Ellefsæter, Grønningen og Tyldum for å nevne noen. Samtidig med dem har vi også hatt endel kvinnelige profiler i det vi kan kalle «moderne tid».

Og vi har Petter Northug!

Mine lesere får bare tilgi meg denne litt forenklede historiske vinklingen; men jeg synes det er litt viktig å forsøke og sette dette med skisport og Petter Northug inn i ett litt videre perspektiv. Et annet perspektiv enn det dagens såkalte «eksperter» og «kommentatorer» greier å gjøre i sine respektive, mer eller mindre dysfunksjonelle roller!

Selv om birkebeinerne var noen tøffinger, etterfulgt av hardhausen Nansen og våre skihelter fra 60-tallet og oppover til over årtusenskiftet, så er det ingen som er i nærheten av å gi skisporten slik oppmerksomhet som det Petter Northug har greid. Og når han en sjelden gang har tråkket feil; så har han hatt en utrolig evne til å skvære opp og reise seg igjen.

Det er ingen som når Petter Northug til anklene engang når det gjelder «grep om media», og håndtering av den situasjonen han til enhver tid befinner seg i. Han har også valgt å stå utenfor skiforbundet sitt opplegg når det gjelder sin satsning; noe som så langt ikke har gått så verst.

Og jeg mener til min dødsdag at det skulle være en soleklar rettighet en utøver har; nemlig å stå utenfor et særforbund og håndtere sin egen virkelighet og økonomi selv; hvis han/hun ønsker det og greier å stable nødvendige ressurser på bena. Disse jævla idretts-pampene i dette landet har samme problem som de fleste politikere; de skjønner ikke at de er her for å tjene andre, (les: folket) det er ikke dem selv det handler om!

Denne vinteren har Petter Northug gått på en «trenings-smell»; dvs. at han har trent for mye. Det er det han sier selv. Og jeg velger glatt å tro på ham! Jeg har håndtert «fightere» i over 20 år, og jeg kjenner igjen en fighter når jeg ser ham. Dette har jeg uttalt tidligere når det gjelder Petter Norhtug; og jeg gjør det gladelig og «rundelig» igjen og igjen.

Denne fyren er en slik helvetes fighter, at han kan presse kroppen sin langt over tåle-evnen. For slike som ham og hans likesinnede, så er ofte de mekanismene som han bruker når han trener både enkle og brutale. Jeg skal forbanne meg på at han har evnen til å kjøre seg selv så voldsomt at virkeligheten for ham fortoner seg som en «rød dis» – når han er inne i den sonen der han kjører kroppen maksimalt når han trener. Jeg har sett dette hos enkelte i den idretten jeg selv bedriver også. Og da er de ikke «gode å komme ut for», det kan jeg love. Går man for mange ganger opp til denne grensen, eller over denne grensen, så kan man oppleve en begrensing i en periode. Men når form-utløsningen kommer etter perioder der man skifter fokus, så smeller det til gjengjeld skikkelig!

Jeg gir faen i hva «eksperter» måtte mene, jeg lener meg på min egen erfaring og kunnskap, og min egen intuisjon. Så langt har ingen av delene sviktet meg slik at jeg har tatt feil. Og jeg tror jeg har rett når det gjelder Northug også.

Og det at han ikke skal få være med til det kommende rennet i Falun; slik at han får testet seg blant de beste før VM i Lahti; er ikke bare et slag i trynet. Det er et skikkelig ballespark, etterfulgt av en springskalle! Skiforbundet burde huske på at når vi legger sammen alle faktorer, så snakker vi her om den beste og mest karismatiske skiløperen vi har hatt gjennom tidene. Og ikke kom med at han «tar plassen fra noen», det er yngre folk som skiforbundet rår over enn Petter Northug som kunne blitt «satt på vent». Såvidt jeg husker så nølte ikke skiforbundet et sekund med å sette ut en ung og fremadstormende Petter Northug fra OL-laget i 2006; nettopp med det som argument at han var ung og fikk sjansen senere. Den gang presterte de å sende en utøver til OL som Northug slo sønder og sammen i NM-stafetten. Og siden har vi ikke hørt noe om ham…

Jeg leser med en blanding av vemmelse og kvalme Kjetil Kroksæters «analyse» av situasjonen, der han sturer over at «Petter Northug informerer først på sin egen medie-kanal om sin situasjon; for så å etterlyse et sterkt forbund som nærmest kan refse ham for akkurat det. Og videre i en ny «kommentar» der han kaller Petter Northug «sutrete» fordi han blir regelrett forbanna over skiforbundets uttak! Jeg skulle ha likt å sett trynet på Kroksæter hvis f.eks Presseforbundet eller noen andre for den saks skyld, hadde hatt makt til å spolere hans arbeid.

Vi snakker her om den eneste norske, mannlige skiløperen på ti år, som har tatt en gullmedalje på; la meg kalle det en «ren distanse». Altså; jeg snakker ikke her om sprintdistanser eller stafetter. Den siste som gjorde det før Petter Northug var Odd-Bjørn Hjelmeset som slet seg til en gullmedalje på 5-mila under Sapporo-VM i 2007. Forøvrig den eneste individuelle VM-medalje han tok, såvidt jeg husker. Etter OL i Vancouver i 2010, forsvant han med «is i rubben» over til «ekspertenes evige jaktmarker» og sitter nå ved programledernes høye hånd som ekspert i de fleste sammenhenger.

Petter Northug var også med under Sapporo-VM i 2007, og der fikk vi for første gang se hans voldsomme taktomslag på siste etappe i stafetten; der han regelrett parkerte Sverige og Russland! Og han er med enda. Han har i skrivende stund tretten (!) VM-gull, hvorav sju er individuelle! Og han er slett ikke mett på suksess. Ærlige fightere og sanne mestere blir aldri mette! De peiser på og kjemper til kroppen ikke orker mer. Og selv da har de vanskelig for å gi seg.

Slik var den legendariske bokseren Muhammad Ali. Han tapte også kamper og bommet med formen. Men han reiste seg alltid; og kjempet til det ikke var mer igjen. Resten er historie.

Petter Northug er akkurat samme type. Han har også tapt skirenn og bommet med formen, men han har alltid reist seg. Hittil. Og han er «still fighting»; for å si det på trøndersk! Det er mer igjen. Det er derfor folk elsker at han er med. Og det igjen høyner markedsverdien til skisporten!

Innstillingen og viljen til Petter Northug kalles personlighet. Som igjen skaper karisma; og til sist genererer positivt ladet oppmerksomhet for både skisporten og dens særforbund; som unektelig har et meget frynsete rykte for tiden. Både her hjemme, men enda verre i de landene vi konkurrerer mot!

Tar jeg ikke feil i farten, så starter øyeblikkelig en høring vedrørende en sak som gjelder en profilert utøver på kvinnesiden; der skiforbundet også har en heller lav troverdighet, for å si det forsiktig!..

I dagens situasjon så hadde det kanskje vært lurt å både framsnakke og fokusere på en utøver som står utenfor og som greier seg selv på alle måter; og beviselig har generert flerfoldige millioner inn i nettopp skiforbundet i kraft av sine prestasjoner og utstråling!

Hadde Norges Skiforbund sine handlinger og væremåte blitt overført til noe så vanlig som ekteskapelige forhold; så hadde man sagt at «det var svin på skogen», og det hadde garantert endt med brudd og et ubehagelig oppgjør.

De såkalte «landslagstrenerne» og de andre som er ansvarlige for dette uttaket til Falun fra ovennevnte forbund burde ta seg en bolle!

En tørr én som gir dem tørrhoste…

Bussen, medisinen og utstyret  for å kurere «hoste» har de jo vist at de har…

 

Best regards;

Helge Wærøy   (The Boss)

Min splitter nye religion…

Sannelig; sannelig sier jeg eder: Jeg har bestemt meg for å starte min egen religion! Og jeg synes det er passende her jeg sitter og koser meg med en juledram; å innlede det nye året med en ny religion. Jeg gidder ikke å forfatte en bok på flere tusen sider med regler og faenskap; en 5-6 sider med de viktigste forutsetningene får greie seg! De som gidder kan jo lese igjennom min form for «Bibel»! Den er mye morsommere enn alt det mølet som er hundrevis av år gammelt hos enkelte konkurrenter!Og jeg kommer snart opp med et «Vipps-nr» for donasjoner!

God fornøyelse! (Retningslinjene følger under det nærmest guddommelige bildet av meg selv)

Først av alt så må en leder av en religion ha et fengende navn. Og siden mitt fornavn ikke akkurat «trøkker» så mye i utlandet; man skal ikke lenger enn til våre naboland før uttalen går til Helvete, så har jeg bestemt at «Boss» må være fint! Det kan man si over alt!

Etter hva jeg kan forstå så er det bare tull å gå veien om preste, kardinal, eller pave-tittelen; ikke har jeg samlet nok tullinger til å avholde en real “konklave” heller! Jeg kunne jo ha samlet noen kompiser og drukket oss dyktig fulle i treningslokalet mitt, som jeg forresten med enkle grep skal gjøre om til tempel; men jeg har ikke helt bestemt meg enda.

Og hvorfor skal jeg starte egen religion? Jo; for det første så vanker det støtte fra Staten! Det er faktisk slik at Staten; sist jeg sjekket, støtter 749 trossamfunn! Jeg tar dette som et tegn; og akter å bli nr. 750! En Gud fra eller til kan neppe gjøre noen skade!

For det andre; så har jeg opp gjennom årene sett så mye idioti forårsaket av religion, at jeg har «stoff nok» i hukommelsen til å lage denne religionen til å bli akkurat hva jeg vil. Jeg får se om den skal være komisk, dramatisk, actionfylt -eller rett og slett bare platt idioti, som de fleste religioner er på regulær basis. 

Som øverste leder for religionen; så kan jeg velge om jeg vil agere som en tyrann, horebukk, despot eller rett og slett en simpel utsuger av vanlige folk.
Utsuger-rollen måtte i såfall selvsagt være blandet med en solid dose med skremselspropaganda, demagogi og målrettet frykt som sklir over i terror mot uskyldige. I en slik setting som den sistnevnte så er det viktig å begynne å lære opp småunger til å hate og være forbanna i hvert fall 8 timer om dagen, og hvis man «seiler i den leia»; så må det selvsagt bygges opp flere grunner til å hate og sørge for at dette hatet holdes levende i generasjoner. Det er vi mot «dem» på en måte; altså den benevnelsen som religioner har kalt for «de vantro» opp gjennom historien.

Men sånt svineri gidder jeg ikke; alt dette har verden mer enn nok av fra før! Slike frastøtende elementer er akkurat det de to-tre største konkurrentene driver med! Jeg allerede bestemt meg for hvordan jeg vil legge an denne; la meg kalle det «trosretningen» jeg akter å bygge opp.
Og når jeg først kommer i gang; så skal pinadø resten av religiøs-gjengen få se at det er forskjell på rock og ballett!!

Vi skal utad ha et meget liberalt syn på øl og dram; og det som er moro i livet! Jeg er i full gang med å sette opp statuttene for evig liv og frelse; og noe av det viktigste er å oppfordre folk til å «ta for seg» av gledene her på denne jorda. Tross alt så er det rimelig sikkert at vi lever NÅ, altså i nuet! 
Vi skal ikke ha bare én lørdagskveld; vi satser på å ha hele tre, la meg kalle det «gledeskvelder» i uken. Og det skal selvfølgelig være full anledning til; uten å risikere fordømmelse, å reparere overhengende fyllesyke dagen etter. Dermed har vi allerede lagt løpet for 6 av ukas 7 dager. Den siste dagen tenkte jeg at mine tilhengere kunne bruke til å verve folk fra andre religioner. Antrekket til de som skal reise rundt for å verve andre skal slett ikke være svart dress eller dydige kjoler. Her skal det kun være smellvakre kvinner som reiser rundt, minimalt antrukket. Den første belønningen og beviset som en «ny-vervet disippel» får; er en «selfie» sammen med en barmfager, lett antrukket, vakker kvinne. Da tenker jeg tankegangen fort blir «lummer» hos vedkommende og hengivenheten til den nye religionen vil medføre en ekte glede og en naturlig trang til å donere noen kroner blir rotfestet.

En religion med respekt for seg selv må ha en himmel. Det sier seg nesten selv. Jeg er ikke helt sikker enda på hva/eller hvor jeg skal legge lokalitetene for vår «himmel»; men jeg har tenkt endel på Mars; det må jeg innrømme! Månen blir for nære; og der har disse idiotene av noen astronauter som var der på slutten av seksti -og begynnelsen av syttitallet satt igjen masse søppel, bruktbiler etc.
Som ansvarlig og øverste religiøse leder, så er det mitt ansvar å ta høyde for (bokstavelig talt) at Himmelen tross alt skal være litt vanskelig å komme til; i hvert fall rent praktisk. Når vi da vet at Månen bare er drøye tre døgn unna denne jammerdalen med en middels fjert av en romrakett; så holder det rett og slett ikke! Det blir for nærme!

Mars derimot er drøye 8 måneders reise med en relativt fyrrig rakett unna jorden; så det regner jeg som sånn passe. Så gevinsten er at de som røkter seg slik at de kommer til Himmelen, får en flott rom-tur også!

Dessuten så er det i flg. “Hitter-tonens” far, Anders Jektvik “Bare Saind” på Månen nå; den har mistet sin gudestatus for lenge siden.

Jeg er; i skrivende stund i «forhandlinger» med NASA ang. utvikling av en «Heavenly Rocket». Jeg har i hvert fall funnet frem til en mail-adresse…

Skal man ha Himmel, så må man ha Helvete! Det sier seg selv. Og med alle de jævelfrøene som er blant oss; så må Helvete være kjapt og praktisk tilgjengelig! Der har jeg allerede tenkt ut et meget bra alternativ. For de som har lest «Dantes Inferno» skrevet av florentineren Dante Aligheri først på 1300-tallet, så vet man at han betrakter Helvete som et underjordisk sted; så jeg har tenkt å “stjele” denne tankegangen. 
Det finnes helvetes (bokstavelig igjen) mange nedlagte gruver i verden. For å gjøre det mest mulig kortreist; slik at pengene heller kan brukes til forlystelse, som de fleste religioner gjør; så har jeg som Helvete sett meg ut «Gruve 3» på Svalbard; der har det ikke vært en kjeft siden 1996. Der har jeg tenkt å ha både Helvetes forgård og «hoved-Helvete» for å si det sånn.

Tilbake til Dante og hans inferno: I første del av Dantes epos så surrer han seg jo ned til underverdenen, og holder på å rote seg totalt bort i alle typer dype hull; helt til han blir berget av en sprett som heter Vergil. Forøvrig den samme fyren han blir ført gjennom Helvetes porter av. Vi kan tenke oss hva han følte der han sto i Helvetes forgård! Jeg vil tro det skal gå an å gjenskape denne følelsen i en nedlagt gruve også! Jeg tenkte å høre med en viss bebrillet dame til venstre i norsk politikk om hun kunne dannet en mottaks-komité. Etter mitt syn må hun være en perfekt forsmak på Helvete! Kraftig bygd er hun også; jeg vil tro hun slett ikke er enkel å smette forbi uten å bekjenne sin oppsamlede faenskap!

Det mange ikke husker i farten når det gjelder Helvete i Dantes versjon, er at når Dante og hans følgesvenn hadde passert Helvetes ni sirkler, som delte inn syndere alt etter hvor fulle de var av faen, så kom han frem til Satan selv, eller han som opprinnelig var den vakreste erke-englen av alle, nemlig Lucifer. Takket være at han oppførte seg som en svinepels så ble han forvandlet til Satan. Og ikke nok med det; han hadde blitt forvandlet til et trehodet monster som stod fastfrosset i is til livet og flakset med vingene. Merk at han var fastfrosset i is. Derfor fikk jeg idéen om Svalbard. Helvete er følgelig iskaldt.

Supergruppa «The Eagles» hadde altså rett da de påstod at Helvete var bunnfrosset; da de begynte å spille sammen igjen etter 14 års opphold som band!

Hvert av de tre hodene til gamle Lucifer gnagde på hodet til hver sin forræder. Brutus og Cassius på hver side; mens Judas Iskariot hadde den beste plassen i midten! Disse forræderne er jo godt kjent for folk flest; men jeg skal heller ikke ha store problemer med å forsyne den jeg utnevner til Satan med både forrædere og falske folk! Jeg har en rekke kandidater; både fra idrettsliv og politikk i tankene.

Hele «Dantes Inferno» er en fest å lese; og jeg vil på det sterkeste anbefale mine religions-undersåtter å lese dette eposet grundig!!

Siden mitt religions-foretak er relativt nystartet; så sier det seg selv at jeg ikke har all verdens ressurser tilgjengelig til å legge i Helvete nå i starten. Det er først og fremst ressursene til Helvete som blir problemet nå som foretaket starter på null. Himmelen vil jo; og skal være, nærmest uoppnåelig allikevel. Akkurat som i andre religioner; så skal hele himmelen være bortimot utopisk! Og jeg skal heller ikke ha noen «snarvei» eller en feig måte å «smiske seg inn» i Himmelen på. Slik som å massakrere andre eller «være villige til å dø» for denne religionen jeg starter. Tar jeg noen i en slik holdning; så skal de pinadø få kjenne det på pelsen på en slik måte at gamle Vårherres rasering av Sodoma og Gomorra vil fortone seg som en speiderleir til sammenligning…
Imidlertid så ser jeg for meg noen billige løsninger når det gjelder Helvete. Det er ofte slik at løsninger ligger nærmere enn man skulle tro; bare man har evnen til å se dem.
Derfor har jeg funnet ut; at som «Djevel», «Satan» eller på folkemunne: «Gammel-Erik», der har jeg valget klart. Navnet er foreløpig hemmelig; men fyren er partileder; har briller og er så dobbeltmoralsk i sin væremåte at han er et soleklart førstevalg. Denne mannen har alt han trenger for å utvikle seg til å bli en fullblods Satan! Han er løgnaktig; gråhåret, ser beregnende ut, og er vant til å snike til seg statsstøtte fra alle kanter. Han fronter nærmest sykler med stearinlys som transport for vanlige folk, men dundrer selv rundt i en SUV. Han er også ferdig oppsatt med en kvinnelig medhjelper; som er såpass «tjukk i huet» at hun blir med på det meste.

Som «1. vara-Satan» så tenkte jeg på enten en som ganske nylig trodde han skulle bli byminister eller en gammel storkjeft fra Grorud. Den gamle storkjeften fra Grorud begynner å bli passe flekket i pelsen og kunne passet inn i denne mannlige settingen. Han er også vant til å være «på gølvet» fra sine ungdomsår; noe han med patos har hevdet i en mannsalder; uten å gjøre noen ting -egentlig. Rollen som styreleder tenkte jeg å tilby en eldre, flintskallet fyr som har bakgrunn som ideologisk overhode i landets største parti. Denne fyren er så sta og sær at han kan få igjennom akkurat hva han vil; da han er totalt blottet for selvinnsikt og empati med andre. Et spennende valg; egentlig. Det kan fort bli en realitet at han starter en egen filial av Helvete for egen regning. Denne fyren har også levd på statstøtte i så mange år at han vet å sno seg.

Som generalsekretær i Helvete og følgelig da ansvarlig for alle reiseregninger, lønninger etc; har jeg tenkt å hente enten én fra Norges Idrettsforbund, eller et av særforbundene. Jeg har ikke riktig bestemt meg enda. Men er det noen som kan skape et Helvete som det svinger av så er det nettopp slike mennesker.

Jeg har også tenkt på å sette inn en kortvokst nord-trønder som en ressursperson i Helvete. Han bor i dag i nord-Norge og er vant til å pendle; og det er også kortreist for ham å reise til Svalbard og hoppe ned i denne gruva med passelige mellomrom. Jeg har tenkt at han skal ha en relativt fri rolle; han skal på en måte ha tilkallingsvakt hvis ting blir litt for daft i gruva. Jeg vet imidlertid at kommer han først ned i denne gruva sammen med den andre gjengen; da snakker vi om et nærmest kokende Helvete.

Men jeg er også opptatt av at alle de «jævel-aspirantene» som jeg plasserer i Helvete har en form for klageinstans. Jeg tenkte her å dra inn en dame som har bredere erfaring med å lage faenskap i samfunnet enn noen annen. Igjen; navnet er hemmelig, men hun har gått fra å være «fremtredende minister og opptatt av helse» til å bli relativt korrupt på sine eldre dager. Hun har villig latt seg kjøpe som rådgiver for en av verdens største distributører av kulørt sukkervann, og sier ikke nei takk til å snylte til seg en operasjon gratis her hjemme; selv om hun av skattemessige årsaker bor i utlandet. Siden hun har en slik erfaring med jævelskap på alle plan; og har ledet vårt land inn i utallige traktater og konvensjoner som vi antakelig aldri kommer ut av; så tenkte jeg at hun må få rollen som en slags «overdommer» i det Helvete jeg oppretter!

Jeg er overbevist om at disse ressurspersonene jeg har i tankene, vil være et team som fungerer godt sammen; og er fullt kapable til å lage et fargerikt Helvete som vil vare i hundrevis av år!

Jeg har jo tenkt litt på å ha et Paradis også, og jeg har kommet til at jeg skal ha «paradis på jord» istedenfor dette fjolleriet i andre religioner, der man må krepere før man får oppleve Paradis!

Som slange i Paradiset så har jeg i tankene en fjong, gråhåret herre som har erfaring fra å drive dank på felleskapets regning i en årrekke; noe han har rendyrket til en kunstform. Han var veldig opptatt av tallet 36,9 og har vært med på å dele ut noen fullstendig idiotiske priser. Han bor i dag i en europeisk storby, har et tjenerskap som er en gammeldags hertug verdig; og er nullskatteyter. Jeg kan ikke tenke meg noen som er sleipere og mer i stand til å å narre en blondine som jeg har i tankene for å gestalte rollen som “Eva”.

Denne blondinen er også kraftig bygd, skarrer på r-ene og har en lei tendens til å iføre seg kjoler med «liggende striper» noe som ubønnhørlig får meg til å tenke på kjegler i artige farger og klovnebuksene til landslaget i Curling. Det skal bli spennende å se hvor mange hun greier å friste; med epler eller annet «snadder».

Intet Paradis uten Adam! Og selv om den orginale Adam jagde Eva unna da fikenbladet falt; rett og slett fordi han ikke visste hvor stor denne «dingsen» som vokste ut midt på ham ble; så vet vi bedre i dag. Jeg er gammel nok til å huske salige John Holmes og hans «14 inches», jeg har helt tilfeldigvis fått med meg noen filmsnutter der den karen har «svingt kølla» for å si det bokstavelig igjen. Han pleide forøvrig å svare fansen følgende; da de ropte til ham å ba ham oppgi størrelsen på «oppdrettsanlegget»: «Bigger than a payphone, smaller than a Cadillac». Sitat slutt!

Men John Holmes er ikke lenger blant oss; han kreperte av AIDS i 1988 hvis jeg ikke husker feil i farten. Jeg har tenkt litt på Mick Jagger som Adam, det er jo en fyr som har bedekket tusenvis av kvinner; men så har vi igjen dette med ressurser, kjøpe fri fra jobb; etc. Og en Adam skal jo helst passe litt sammen med Eva også da….

Men igjen; løsningen er ofte nærmere enn man tror. Vi har her i landet én som er omtrent like «garvet i sengehalmen» som Mick Jagger og salige John Holmes. Igjen så er navnet hemmelig; men jeg kan røpe såpass at denne karen var litt uheldig med bildene han fikk laget som bruksanvisning for en type «blå dildo» for noen år siden; bildene kom fryktelig på avveie. Og han er kjent for en sang som er det motsatte av inn mot land. I flg. legendariske sladder-media her i landet; så er han ikke så nøye med hvem han jumper til køys med heller; så jeg vil tro han skulle passe godt inn som Adam i min versjon av Paradiset.

Jeg har imidlertid tenkt å dra dette med Paradis litt lengre enn Bibelen. Vi husker alle at i det bibelske Paradiset så var det bare Adam, Eva og Slangen. Og Vårherre som overvåket hele greia.

Jeg tenkte å lage et Paradis med barer, strippeklubber, golfbaner, skotthyll, bokseringer -ja, noe for enhver smak. Og i rollen til Vårherre så tenkte jeg på en skallet, eldre herremann som har bred erfaring som statsminister. Denne fyren vet å irritere slike folk som Slangen noe aldeles grønn-jævlig, og han kan være «knirkende konsis» i sine uttalelser og har alltid rett! Jeg tenkte også at han skal ha en «hot-linje» ned til overdommeren i Helvete; siden han tidligere har vist en fabelaktig evne til å få akkurat denne damen lyn-forbanna!

Jeg tenkte imidlertid å erstatte “Kunnskapens tre” med et par tønner med whiskey! Bourbon sådan, av merket «Old Grand Dad»! Det er mitt personlige favoritt-brennevin; og jeg tenkte jo på å stikke innom paradiset og se litt på «varene» (les: stripperne) og få med meg noen boksekamper selv også. Og jeg synes det er mye morsommere å la seg friste av godt brennevin; for så å drikke seg smart enn å spise seg fordervet på epler og annen frukt! Og livet har sine små bonuser; jeg akter selv å sitte å meske meg med god bourbon; mens “Slangen” må finne seg i å holde seg edru når han er på jobb.

Forøvrig så tenkte jeg på å reise rundt i landet og la meg hylle og salves av mine tilhengere; noe som har vært vanlig praksis fra Kirkens menn i 2-3 hundre år. Jeg skal imidlertid ikke nedlate meg til å hverken tråkke på folk eller skremme dem med min religion. Jeg er mer opptatt av at folk skal trives, feste, kose seg og ha et godt liv her på jorda.

Jeg regner med å få såpass mange tilhengere; at konkurransen med andre religioner ikke blir merkbar i det hele tatt.

Det er jeg helt sikker på!!

Størst av alt er jo kjærligheten 🙂

Men alt dette er jo egentlig noe forbanna utopi, tøys og tull.

Noe som forresten all religion egentlig er….

Men jeg tror kanskje jeg kvalifiserer til støtte fra Staten….?

Best regards;

Helge W. (The Boss)

Mitt liv som musiker (om det skulle ha noen interesse)….

Jeg har opp gjennom årene puslet og lekt meg litt med musikk. Jeg har alltid hatt interesse for musikk; og jeg har siden jeg var guttunge traktert diverse instrumenter.

Under denne teksten så legger jeg inn linker til tre låter som jeg har skrevet tekst og melodi til selv; og som er spilt inn profesjonelt i studio! Da får dere selv lytte; og avgjøre om dette er verdt å lytte til 🙂

Jeg har aldri vært noen dyktig musiker i den forstand at jeg har vært spesielt flink på f.eks. gitar eller tangenter. Da jeg var yngre; så gjorde jeg ofte den tabben at jeg sammenlignet meg selv med folk som var skikkelig flinke; noe som førte til at jeg ble jævlig usikker på egne ferdigheter. Jeg trodde rett og slett ikke at det jeg drev med var «bra nok»; noe som førte til at jeg spilte kun for meg selv….

Men nå har jeg heldigvis blitt kjent med noen skikkelig dyktige musikere; og de har veldig kort fortalt overbevist meg om at det viktigste med musikk er å presentere! Dette med å prestere er mindre viktig! Det har ført til at jeg i en relativ «satt alder», har fått en «ny vår» som musiker! (jeg tør å kalle meg selv det nå)

God fornøyelse. 

Best regards;

Helge W.  (The Boss):-):-):-)

Fotballfruen, rosabloggere og eksperter…

Jeg registrerer at «fotballfruen» og «rosabloggere» er i vinden som aldri før! La meg for ordens skyld tilføye at jeg ikke kjenner «fotballfruen» og hennes blogg i detalj; jeg aner heller ikke hvem hennes mann, som antakeligvis er fotballspiller; egentlig er. Og jeg har bare via oppslag på nettet fått med meg hva disse ovennevnte har bedrevet på denne bloggen.

Men jeg har fått med meg at dette genererer masse oppmerksomhet fra både media og såkalte «eksperter» på media.

(Teksten fortsetter under bildet)

Fotballfruen

Faksimile fra min artikkel i «Hitra-Frøya Avisa» den 23.01.15. Teksten i denne artikkelen er identisk med dette blogginnlegget.

For min egen del så kan jeg ikke forstå at så mange aktører innenfor media orker å engasjere seg på et slikt nivå når det gjelder en person og vedkommendes blogg. Hadde det vært noe som vi kan kalle «matnyttig» for samfunnet, så kunne jeg på et vis forstått det; men etter hva jeg skjønner og har fått med meg så er det et rimelig «tynt» innhold i denne bloggen.

Men la nå selve innholdet være som det er. Det får stå for «forfatterens» regning. Det som er min tilnærming når det gjelder denne såkalte «fotballfruen» og hennes blogg, er at jeg finner det betimelig å spørre: Hva er årsaken til alt dette oppstyret om «fotballfruen» egentlig? Har denne kvinnen stjålet noe fra noen? Har hun utnyttet andre? Har hun innflytelse på vårt samfunn på noen som helst måte? Eller har det hun har skrevet eller uttrykt ført til at noen er blitt fratatt sine livsviktige idealer eller velferd? Man skulle jo tro at det meste av det jeg spør om hadde inntruffet, når man ser på oppmerksomheten dette har fått!

For min egen del så kan jeg tilføye og det er 100% sikkert: Hun har ingen innflytelse på min velferd! Hverken hun eller de andre såkalte «rosabloggerne» på nettet! Ikke sjangs om de skal få innvirkning på så mye som en tomflaske av det som jeg rår over!

Jeg noterer meg at alle disse som bruker masse energi på å kommentere og «synse» rundt dette tullet forsåvidt også er «oppegående folk» i den forstand at de både kan artikulere og uttrykke seg; og ser sammenhenger. Noen ganger kan disse «sammenhengene» være vél langt ute i periferien etter min mening; men dog…

Til alle disse kommentatorene eller synserne så har jeg følgende forslag: Det er så moderne med «tenketanker» i dag. Hvorfor ikke lage en «tenketank» for folk som bruker masse energi på å kommentere alt dette tøyset som «rosabloggere» og folk á la «fotballfrua» driver med. Hvorfor kan ikke alle disse kanalisere denne energien til noe konstruktivt gjennom en «tenketank»? Det er vitterlig nok av problemer å se nærmere på i vårt samfunn, selv om vi i vårt hjørne av verden lever rett og slett på et sølvfat!

For å begynne globalt; ta bare utfordringene vi står overfor når det gjelder ekstremisme; og hvordan det allerede har begynt å påvirke vår hverdag i form av endret oppfatning av trygghet og sikkerhet. I kjølvannet av dette følger demonstasjoner og uro, noe som fører til at dette plutselig er på vår egen dørstokk på en måte som bare for noen få år siden var utenkelig.

Vi har en mektig nabo i øst; som i mange år har vært en «sovende bjørn» som har begynt å røre på seg og brumme litt igjen. Det såkalte «trusselbildet» som vi og våre allierte har å forholde oss til har plutselig blitt nærmest radikalt forandret så og si over natten. Ikke bare i øst og i våre nordområder; men også i midt-Østen! Dette er en realitet; og noe vi blir nødt til å forholde oss til.

Jeg vil tro at disse faktorene på sikt er langt mer skremmende og mer alvorlig for vår tilværelse, fred og frihet, enn om en «fotballfrue» eller en «rosablogger» har fått «photoshoppet» pupper, lår eller lepper. 

Når våre samfunnsmekanismer må endres betydelig pga. at terrorberedskapen må høynes; så er dette ganske mye mer alvorlig enn at en ektemann av en «fotballfrue» skryter av sin kone anonymt eller under psevdonym i kommentarfeltet på hennes blogg.

«Det må aldri skje igjen» var budskapet i frigjøringsdagene i 1945; da en hel verden var opptatt av å ivareta og trygge den dyrekjøpte freden og friheten som befolkningen i flere land endelig kunne slippe innover seg etter nesten seks år med en brutal verdenskrig.

Forleden så uttalte Joachim Rønneberg; den siste gjenlevende av «tungtvannssabotørene» under krigen følgende; og jeg siterer: «Fred og frihet er ikke noe som kommer gratis; det må man stille opp for»! Sitat slutt! Kanskje burde vi være litt mer orientert mot å tenke i slike baner?

For å sette ting litt mer i perspektiv relatert til dagliglivet hos folk: En kamerat av meg kjempet forleden for livet på operasjonsbordet for en livstruende sykdom, der kun legenes  og sykepleiernes besluttsomhet og dedikasjon til sitt yrke er grunnen til at han overlever. Korriger meg hvis jeg tar feil; men i min verden er dette mye mer betydningsfullt og fortjener langt større oppmerksomhet enn å diskutere og «mene noe» om hva en bortskjemt jentunge sitter å koker sammen på sitt pikerom; vedrørende «dype emner» som silikonpupper, botoxlepper og annet fjas! Dessverre så er realiteten slik at såkalte «hverdagshelter» blir for kjedelige i «layouten» for de forskjellige redaksjonene og som underholdning for massene. Men vi hyler alle opp hvis de ikke er der når vi trenger dem!

Til slutt så registrerer jeg at det i vårt samfunn og i vår tid plutselig har dukket opp en hel haug med «eksperter» som med bravur uttaler seg i snart enhver sammenheng og på alle flater. Og i dagens samfunn slenger det stadig vekk en anledning der det oppstår et behov for en «ekspert», enten det er media, langrenn, et OL, fotball eller noe annet «viktig». Lønnen for alt det heroiske slitet som disse «ekspertene» har lagt ned i sin «ekspertutdanning» er alt i fra fete honorarer og reiser verden rundt; til masse oppmerksomhet fra såkalte «seriøse» medier, profilering på TV, etc.

Men det er én ting jeg enda ikke har funnet noe fornuftig svar på: Hvor er det alle disse «ekspertene» utdannes?

Finnes det et hemmelig «akademi» et sted som myndighetene eller en annen aktør har opprettet? Det skulle vært moro å vite…

Hvis et slikt akademi finnes, så kanskje jeg burde slenge inn en søknad selv også.

Da kunne jeg muligens lettere sett sammenhengen mellom en «rosablogger» og en «fotballfrue» sin beinharde tilværelse og et såkalt «vanlig» liv, samtidig som jeg kunne hatt bedre utbytte av «eksperter» og deres vurderinger…

Med ønske om en velsignet, ekspertfri helg, uten så mye som en dæsj rosa; men i virkelighetens til tider grelle farger.

Det er tross alt der vi alle lever!

 

Best regards;

Helge Wærøy   (The Boss)

John Arne Riise er gift…

Da er det et faktum; da er John Arne Riise smidd i hymnens lenker. Om han har vært gift før, aner jeg ikke. Jeg aner heller ikke hvor mange forhold han har bak seg. Jeg er på generell basis ikke opptatt av sånt. Stort sett så gir jeg «jevnt faen» i kjendiser. Jeg snakker til dem hvis jeg i «embeds medfør» treffer på noen og situasjonen tilsier at det er adekvat å snakke til dem. Ellers så oppfører jeg meg ut ifra normal høflighet; helt enkelt!

Photo by Minna Hatinen

 

 

 

 

 

 

 

Siden jeg ikke har rettigheter til noen bilder av John Arne Riise; så legger jeg ved et bilde fra det jeg driver med; nemlig profesjonell boksing. Dette kun for å «sprite opp» saken. Bildet viser en annen som har tatt tøffe valg her i livet for å oppnå sine mål; nemlig tromsøgutten Arne Ernstsen. På bildet ser vi han gi sin polske motstander Daniel Urbanski en skikkelig høyre-hook i sin forløpig siste kamp den 17. mai i Finland.

Photo by: Minna Hatinen.

 
Jeg kan bare konstantere at John Arne Riise ihvertfall har fått maks oppmerksomhet rundt bryllupet sitt. Til manges uttalte forargelse, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Man skulle nesten tro at mannen er en småkriminell tulling, slik som enkelte fremstiller ham på sosiale medier. Dette bekrefter bare enda en gang «kortidsminnet» til befolkningen.
 
Joda; det skjer viktigere ting i verden enn et kjendisbryllup; for eksempel så drepes det folk på «regulær basis» i kriger og konflikter overalt i denne verden. Sammenlignet med dette så er kanskje klesskapet til John Arne Riises tilkommende mindre viktig, jeg ser den.
 
Men helt siden jeg begynte på få med meg hva som skjer i verden; og det begynner å bli en del år siden, så har nyhetsbildet også vært fullt av katastrofer, kriger, sult, mord, drap og resten av verdens totale faenskap i alle former og varianter. Vi har «akket og uffet oss» i snart 45 år (den perioden som jeg evner å huske) og «svineriet» har ikke akkurat avtatt! 
En merkbar forskjell på krig og dævelskap nå og da jeg var guttunge; er at nå har også Norge begynt å engasjere seg i såkalte «fredsoperasjoner» under fjerne himmelstrøk. Dvs. at vi har begynt å sende våre beste soldater og toppmoderne materiell for å bombe «gørra» ut av folk som er definert som en trussel for vår velstand. Er dette riktig eller feil? De lærde strides; jeg er ihvertfall glad jeg ikke skal gi et fasitsvar på dette.
 Satt opp i mot alt dette, og all faenskap vi daglig ser i nyhetene, så er det pinadø bra at vi får et kjendisbryllup i ny og ne som vi kan fryde eller irritere oss over.
 Tilbake til John Arne Riise. Og til «kortidsminnet» til folk. Og tilbake til de av befolkningen som elsker fotball. De burde ihvertfall huske hvem John Arne Riise er, og hva han har utrettet for Norge og for de klubbene han har spilt for på fotballbanen. Nå er jeg ingen fotballekspert; men jeg har fått med meg såpass mye at som fotballspiller og personlighet innenfor den idretten han har viet livet sitt til, så er det slett ingenting latterlig over ham! 
Såvidt jeg husker så foretok han noen steintøffe valg tidlig i livet; som gjorde ham istand til å skape seg et navn og et image som han ser ut til å leve greit av og med.
De ferdigheter han har opparbeidet seg innenfor fotballen og det han har utrettet har slett ikke kommet gratis. Det er synd at så mange ser ut til å ha glemt det.
Og ihvertfall synd at de har glemt det på bryllupsdagen hans!
Så for min del så synes jeg det er på sin plass å gratulere John Arne Riise hjerteligst med dagen!
Jeg håper han får et langt og lykkelig samliv med sin utkårede og at de blir svingamle sammen!
Best regards:
 
Helge Wærøy   (The Boss)

 

 

 

 

Etterbarberingsvann og moderne dufter…

Tidene forandrer seg og vi med dem; var det en eller annen som sa. Dette fikk jeg føle på kroppen på «TaxFree» butikken på flyplassen da jeg kom hjem fra Finland nå sist. Jeg skulle stikke innom for å kjøpe meg etterbarberingsvann; siden det er litt billigere enn i såkalte parfyrmerier her hjemme. Selv om jeg inderlig hater å drasse rundt med disse forbannade «TaxFree-posene» så er det verdt forbannelsen, da etterbarberingsvann her hjemme er dyrere enn «tungtvann» og kostbar vin.

Flakong

Gammel og ny tid. Helt til høyre har vi en tom flaske som har inneholdt Lagerfeld. I midten er den nye parfymen med en «flaske» modellert som en snaukappet torso, og «granatboksen» den leveres i til venstre. Faen til «miljøvennlig» innpakning!

Jeg ble imidlertid etter hvert inderlig forbanna da jeg spurte en av damene som jobbet i butikken om hvor jeg kunne finne «mitt» merke av etterbarberingsvann; nemlig «Lagerfeld». Dette er et merke som, med unntak av en sesong med «Brut» på den tiden jeg debuterte som kvinnebedårer; er det merket jeg har brukt siden jeg fikk skjeggvekst som 11-12 åring!

Damen kom drassende med en sort «flakong» og hevdet at det var mitt kjære merke. Hvorpå jeg svarte «ikke faen, Lagerfeld har blank flaske med sølvhette på toppen». Hun fortalte meg da at den typen var «gått ut» og dette var den nye, flotte parfymen, som Lagerfeld hadde erstattet den gamle med. Jeg fikk prøve-lukte på en strimmel hun dro frem, og kjente raseriet stige i kroppen.
 
Den parfymen som jeg er så glad i og føler meg vel med, den har de nå totalt ødelagt! Jeg fortalte henne i relativt «milde ordelag» at dette luktet det «nyvasket fjortis» av! Og at det manglet bare en kvalmende duft av «hårstyling-voks», pluss bildet av en fotballspiller på flaska, så hadde rammen rundt denne nymotens «stanken» vært perfekt!
 
Forbanna, faens til greier altså! Jeg kunne nesten ikke tro det jeg opplevde! Her har jeg brukt et etterbarberingsvann i over 40 år; og så har tydeligvis en eller annen jævel bestemt at nå skal denne duften bli mer «trendy»… Jeg måtte ta meg sammen for ikke å begynne å fråde av raseri!
 
Jeg ble da nødt til å prøve å finne noe annet. Og pga. at jeg til vanlig tenderer til å ha utseendet imot meg, noe som slett ikke blir bedre når jeg blir forbanna; så ble damen eller ekspeditøren riiiimelig stressa, for å si det pent. Hun svirret rundt som en flaggermus med sonarfeil, og kom frem med den ene «flakongen» etter den andre. I mellomtiden så hadde kjerringa (kona) også stille og rolig posisjonert seg for å bidra i denne for meg utrolig viktige avgjørelsen. Jeg skal innrømme at jeg i mitt raseri vurderte sterkt å gi faen i alt som har med etterbarberingsvann å gjøre, men det er noe med en vane som er over 40 år gammel.
 
Plutselig kom damen rundt en reol på min høyre side i en helvetes fart som minnet meg om en av Obamas «draps-droner», med en slags flaske som så ut som en overkropp uten armer. Hun holdt denne tingesten hevet triumferende foran seg som det skulle være en gammeldags «Standard» (flagg til sjøs).
Presset som jeg var, så mente jeg at flasken så ut som en damekropp, jeg kunne bannet på at de to forhøyningene foran var pupper. Men neida; figuren skulle forestille en snaukappet «torso» av en mann, og parfymen skulle virkelig være mandig! Dette var virkelig parfymen for ekte mannfolk. Denne duften skulle virkelig åpne «Paradisets Dører» for meg. 
Jeg følte det mer som om jeg gikk til skafottet og la hodet på blokken da jeg bøyde meg frem for å lukte på denne strimmelen som ekspeditøren sprayet ned i en gulgrønn tåke av parfyme.
 
Jeg syntes det luktet noe «borti Helvete» for å si det mildt; men kjerringa (kona) kom inn fra flanken og erklærte at dette virkelig var duften for meg. Perpleks som jeg var, og langt på vei utmattet av hele prossessen så tenkte jeg at OK, faen heller, det får bare bli slik. 
 
Dermed ble jeg den mer eller mindre mismodige eier av en flaske «Gaultier», innpakket som Forsvarets håndgranater i en millitærgrønn blikkboks, der pregingen med uthevet skrift lyder som følger: Jean Paul Gaultier «Le Male»! Det var til og med en «sikring» á la håndgranater på toppen av flasken nedi boksen også! Og den kostet drøye 500 spenn! Jeg skal ta meg faen på at en ekte håndgranat er langt billigere!
 
Er det rart man kan få lyst til å drikke seg full??
 
Så nå prøver jeg desperat å venne meg til den nye odøren ut i fra prinsippet «All In», dvs. at jeg påfører meg selv rene kaskader av denne parfymen. Jeg håper fortvilet at den skal begynne å føles naturlig for meg etter hvert; men hittil har jeg kun oppnådd å føle meg uvél! 
Kjerringa (kona) kommer hele tiden med oppmuntrende kommentarer, slike som: Denne duften er  mild og fin, denne er mye bedre enn Lagerfeld, denne passer deg mye bedre…..etc, etc…
 
Men den hittil verste opplevelsen med denne parfymen hadde jeg i dag tidlig.
 
Da hevdet kjerring (kona): «Nå kan jeg virkelig kjenne hvor du har vært»…..!
 
Jeg holdt på å si; det er pinadø på tide etter snart 30 års ekteskap……
 
 
Med ønske om en velduftende sommer…
 
 
Best Regards;
 
 
Helge Wærøy    (The Boss)

Badekarer, nymfer og innskrumpet genitalia…

«Newsfeeden» min på Facebook som det heter på trøndersk, flommer nesten over – bokstavelig talt, av folk som på død og liv skal «utfordre» hverandre til å bade i sjøen. Ser ut som dette fjotteriet er blitt en ny trend! Kanskje dette er noe som på sikt tar over etter alle de «trivielle» og meget informative «hva-jeg-skal-spise-til-middag-og-hva-jeg-har-spist-og-jeg-har-vært-på-potta»-statusene.

IMG_2515

«Norges Tøffeste»! Her er jeg avbildet sammen med deltakerene i reality-serien på NRK med samme navn som jeg var så heldig å få være med på innspillingen av. Bildet er tatt på premierefesten. Jeg var «General» for disse ungdommene under innspillingen; og de måtte bade litt de også, på direkte ordre fra meg. Og de likte det slett ikke! Men de var tross alt frivillig med i en konkurranse; bading i iskaldt vann var en del av det de måtte i gjennom.

Jeg ser at «loopen» over badende «tøffinger» stadig vokser; og det er noenlunde samsvar mellom kjønnene. Jeg noterer meg også at folk som er kommet i «sin beste overgangsalder» er i flertall; det er vel kanskje forståelig at de vil vise at de fremdeles er litt «tøffe» de også. Og jeg skal vedde på at genitalia hos de fleste av disse «badekarene» ser ut som en «stabel med stoppskiver», for å sitere en kamerat av meg; i flere timer etter seansen. Hvordan genitalia til «nymfene», altså den kvinnelige delen av disse «tøffingene» ser ut eller arter seg etter en tur i iskaldt vann; tør jeg nesten ikke tenke på. Men jeg vil tro at synet vil minne om et innskrumpet kjeftament uten gebiss.

«Tagging» av navn i Facebook-matrisen er flittig brukt for å sende utfordringen videre; for på den måten å plage flest mulig til å følge etter i denne fantastiske utfordringen.
Det er rart med oss mennesker; når vi har utført noe som er ubehagelig selv, så har vi en nesten sadistisk glede av å se andre gjøre det samme. Og jo mer nestemann sliter; jo bedre er opplevelsen for den som HAR vært gjennom det samme.
Og det er klart; det er jo noe å snakke om når man treffes og tar en øl eller et glass sur vin, kanskje er det enda bedre å snakke om hva man har vært i gjennom hvis den man sendte «utfordringen» til ikke har maktet å gjennomføre…..
 
Imidlertid; mens enkelte driver å «freser, pruster og brøler» i iskaldt vann; så tar jeg meg en god og varm dusj, og koser meg med en øl og godt brennevin til helgen.
 
Jeg vil heller anbefale folk som løper rundt mer eller mindre halvnakne i fjæresteinene i iskaldt vann om å omsette betydningen av den nordnorske varianten av drinken «Sex on The Beach» i praksis; den som heter «Pul meg i fjæra»! Bedre dét enn å risikere hjerteattakk under bading.
 
Slik jeg ser det; så må det gjelde livet til noen som jeg liker som holder på å drukne, eller at jeg høyst ufrivillig kommer opp i et forlis til sjøs, før jeg skal, eller kunne finne på å senke mitt legeme helt eller delvis ned i iskaldt vann. 
 
Den siste frasen er stjålet fra salige Arkimedes…
 
Med ønske om en god helg og en positiv hygiene-opplevelse!
 
Best regards;
 
Helge W.   (The Boss)

Påskeferie med «nogo attåt»…

Da har jeg offisielt innledet påskeferien! Den varer frem til neste tirsdag! Og i denne perioden har jeg tenkt å drikke opp minst 50 liter øl og 8-10 flasker whiskey, altså ikke skotsk whisky, men amerikansk whiskey eller bourbon som dette brennevinet også blir kalt. 
 
Jeg liker basisen av mais og rye best, de to kornsortene som anvendes i amerikansk whiskey. Jeg liker også det faktum at det er lovpålagt i USA at whiskey skal lagres på nye fat av hvit eik. Til sammenligning bør man huske på at de forbanna, gjerrige skottene skaffer seg brukte eikefat som har vært brukt i alkoholproduksjon før. Og ikke nok med dét; de bruker dem pinadø en 3-4 ganger før fatene ender som hagemøbler eller eikeflis som blir solgt. Makan til «grådig-peiser»!
 
Selfie på dass
 
SELFIE PÅ DASS
Det er så moderne med såkalte «selfies» i dag; dvs bilde tatt av en selv; så jeg ble skikkelig inspirert etter en 12-15 halvlitere pils på «Mama Rosa» på Melhus. På dassen der henger et speil som har bilderamme, noe som førte til idéen. Nå ser jeg også at bildet passer godt i disse påsketider, der vi fester og  minnes Jesus, korsfestelsen, oppstandelsen og det evige liv. Det er et aldri så lite sakralt preg over dette bildet; dels på grunn av rommet, det hvite lyset og stillheten. Og dels fordi det ser ut som jeg holder en liten bønnebok/salmebok. Men det er nok min eminente iPhone 5s og dens beskyttelsescover dere ser. Jeg har heller ikke bruk for salmebok; av den enkle grunn at da jeg gikk på grunnskolen så ble vi plaget til å pugge alle disse jævla salmene, noe som førte til at jeg husker de fleste av dem den dag i dag!
 
 
Som sagt; når det gjelder whiskey så liker jeg meget godt å kose meg med god bourbon, da dette brennevinet appellerer til den franske delen av meg (har slekt fra Orleans-traktene) pluss at jeg er veldig glad i «cajun-country music». Og da passer det ypperlig med f.eks «Makers Mark», en av de beste bourbon-merker som finnes. Vinmonopolet har sluttet å importere «Old Grand-Dad», en såkalt «tennessee-whiskey» som jeg drakk mye av i yngre dager. Hvorfor de ikke importerer dette merket lenger; ja, «det er det bare svina som vet» som en kamerat av meg så elegant uttalte det!
Men det er klart; i en nasjon som er befolket av mennesker som drikker «Upper-Ten» og annen «flybensin» så finner pampene på toppen fort ut at det greier seg med et magert utvalg! «Ola Dunk» drikker også som kjent «rett  fra dunken», en nytelse av alkohol som for meg er like blottet for finessé som måten en gammel grabukk praier en prostituert på gata!
 
Så i år blir det piandø ikke mye traving på ski; ei heller skal jeg tilbringe tiden i den solen som eventuelt måtte komme. Ikke faen om jeg skal bli inntørket som et gammelt pungskinn i trynet lenge før jeg kommer til skjels år og alder. Det er noe med hele dette forbannade «snø-påskefjell-ski-grilling av pølser-eting av appelsin-ute i det fri-hysteriet» som byr meg kapitalt imot!
 
Påsken er tid for å minnes en ung jøde som ble spikret opp på to treplanker, hang der til både han og de to røverne som hang på hver sin side av ham kreperte; ble blåst liv i igjen av den Allmektige (hans far) og feis til Himmels et stykke ute i mai, antakelig med et smell! Jeg synes jeg skylder både kirken, min oppdragelse og ettermælet til denne unge mannen at dette blir feiret skikkelig. Han satte tross alt livet på spill for det han forfektet og trodde på. Hadde han ikke tilfeldigvis hatt en far med relativt «spenstige evner»; så hadde han krepert for alvor også! Slikt kaller jeg mannsmot! 
 
Hva er da bedre for å hedre denne staute, unge mannen, enn å sitte i ro; begynne dagen med godt øl og god musikk, gi faen i alt og alle og gå løs på brennevin etterhvert. Vi bør alle huske på at da Jesus var honorær gjest i et bryllup, der de festet i så mange dager at de gikk lens for drikkevarer; så laget han likegodt den edleste vin av simpelt brakkvann. Jeg har en mistanke om at faren sto bak dette også.
 
En litt artig digresjon når det gjelder Jesus; det går hardnakkede rykter om at han hadde stor nytte av sin far når han skulle utføre mirakler. Da han var nærmest for «lærling» å regne på miraklefronten; så gjorde han en fatal feil i rén beflippelse. Han skulle hjelpe en fyr som var lam fra livet og ned med å få igjen førligheten i beina. Noe gikk galt under forbønnen, med det til resultat at mannen som var lam fra før også ble blind! Det ryktes at også da grep faren inn rimelig kjapt.
Vi har også sett lignende eksempler på slike ritualer som går alldeles til Helvete i våre dager. Vi hadde en viss «broder» for noen år siden som rådet en dame til å kaste krykkene, med det til følge at kvinnemennesket brakk lårhalsen…
 
Jeg har selv vært på en «seanse» eller et «bønnemøte» i mine yngre dager; jeg ble rett og slett lokket dit av noen bramfagre damer eller fristerinner som jeg følte at jeg hadde brukbar «los» på! Og under denne, la oss kalle det gudstjenesten, så spratt folk opp; én etter én og «talte i tunger»; noe så inn i gamperæva at han som var oppnevnt til tolk ved alteret ble både svett og forvirret.
Han ble enda mer forvirret da det ble min tur til å tale i tunger. Han fikk rett og slett ikke med seg at jeg nøyde meg med å ramse opp et par sider med bøyning av franske verb i person, tid og modi!
Når vi vet at franske verb bøyes i modiet indikativ: presens, fortid (perfektiv og imperfektiv), og futurum; i modiet konjunktiv: presens og fortid; og i modiet imperativ….og når jeg da hadde ramset opp dette en stund; så ble stakkaren ved alteret fullstendig utmanøvert! Han gikk rett og slett tom for bibelsteder som var brukbare, med det til følge at han begynte å bable uforståelig!
 
Halvfull og full av faen som jeg var, så holdt jeg på å le meg fordervet! For å si det forsiktig; så var det en helsikes gudstjeneste!
 
Vi kan også i påsken sende et par tanker til Judas Iskariot, som solgte sin sjel og forrådte Jesus for 30 sølvpenger i den prossessen som førte til at Jesus ble spikret opp på disse plankene de kalte for et kors. Vi ser Judas sin likemann mange steder i dag, folk som selger sjela si for penger! Og de fleste av hans likemenn taper i likhet med Judas som regel også. Selv om lønna i dag kan være større enn 30 sølvpenger. 
 
Men altså; folk kan gampe rundt på «påskefjellet» på jakt etter «brunfargen» så mye de vil for meg! Vi lever i et fritt land! Jeg skal ihvertfall ha fred, ro og ettertanke!
 
Så skål for Jesus, påske, slekt og gode venner; og til Helvete med avholdsfolket og bedehuskulturen!!
 
 
Best Regards;
 
Helge W.   (The Boss)

Ringenes Pamper og OL-helter..

Da er de 22. Olympiske Vinterleker historie. Kalaset kostet over 350 milliarder kroner; altså over tre-hundre-og femti-tusen millioner kroner, hvis man «gjengir kronebeløpet i bokstaver». La oss ta et enkelt regnestykke: For å tjene én million; så må man jobbe i to år; hvis man tjener fem hundre tusen norske kroner i året. For å tjene en milliard; så må man jobbe i to tusen år. Regn ut resten selv….

DSC02385

Denne båten representerer en tid da OL var mer orientert mot idrett og ikke penger og pamper! Der jeg vokste opp så hadde vi stor glede av å følge de norske skøyteheltene som «knivet» med de nederlandske og russiske løperne under OL i Grenoble i 1968. Jeg husker enda hvilken opprømt stemning det var foran vårt svart/hvitt fjernsyn av merket «Radionette» da Fred Anton Maier ble olympisk mester på 5000 meter; han slo erkerivalen Kees Verkerk med 8 tideler. Imidlertid så ble han slått med 3 tideler av svensken Johnny Höglin på 10.000 meter. Jeg husker enda hvor forbanna pappa ble, han mente at denne helvetes svensken gikk på skøyter på en «urettferdig måte». Höglin hadde nemlig en markant bevegelse av overkroppen opp og ned når han gikk; far min lagde omgående en «terminologi» på dette. Han påsto at svensken «hottet» seg frem når han gikk; og at det var noe fordømrade juks! Og jeg glemmer aldri Ole Ellefseters mer eller mindre offisielle «OL-sang»: «I Grenoble skal vi slå dekk; i Grenoble skal vi flå dekk……»  Og de norske langrennsløperne skyldte ikke på smøringen; de var like snørrete alle mann når de passerte mål; gjerne tilsølt nedover «kassa» av blåbærsafta de drakk på «saftstasjonene»! Uansett så ble Norge dengang beste nasjon, for første gang fikk øst -og vest-Tyskland lov til å stille med separate tropper under OL; og for første gang ble det utført dopingtester. OL var mye mer gøy før……Det kostet ikke «tusenvis av millioner» heller…..

 

Den russiske presidenten Putin gjorde dette til sitt prestisjeprosjekt nr. én; og han har makt og myndighet i sitt land til å gjøre akkurat hva faen han lyster; hvilket han også gjør. I ettertid har f.eks. TV2 brakt frem i lyset at mange søkkrike mennesker har blitt enda rikere. Det minner meg på følgende ordtak: «Mye vil ha mer, Fanden vil ha fler: og Helvete er aldri mer enn halvfullt»! Den siste frasen tror jeg er fritt etter meg selv…

«Ringenes Pamper» som jeg velger å kalle «gutta» i IOC; og som gjerne vil fremstå som beskyttere av «idrettens sanne verdier» har også fått fylt opp kontoen sin med et ukjent antall milliarder. Både av Putin og hans rike venner; men ikke minst av sine mektige sponsorer. Vi vet alle at idrettens fremste motto er «en sunn sjel i et sunt legeme». Noe jeg finner snodig når vi vet at Coca Cola og McDonalds er de to mektigste sponsorene.

Jeg har ikke akkurat regnet på det; men jeg antar at disse to aktørene har sannsynigvis; med sin voldsomme distribusjon av sukker og transfettsyrer, for bare å nevne to ting; tatt livet av flere mennesker enn «Svartedauden» gjorde i Europa på 1300-tallet.

Og så har vi inntekter fra TV-kanalene; de overbyr hverandre for å kjøpe rettighetene til å direkteoverføre konkurransene; mens idrettspresidenter og statsledere – eller «pampejævler» som jeg kaller dem, står bak og gliser; iført den offiselle dynejakken som funksjonærene benytter. 

Akkurat dette faktum gjør meg «topp-forbanna» i forhold til den vreden jeg føler rundt dette; at disse kanaljene som reiser rundt gratis, velter seg på luksushoteller og eter og drikker gratis – på toppen av alt skal de ha gratis klær også. Er det noen som har lyst til å spy sammen med meg?

Jeg er en «enkel gutt» fra en liten øy ute i det store havet; og jeg har slett ikke alle svarene; men jeg har en inngrodd forakt for pamper og maktarroganse! Jeg kunne f.eks. godt ha tenkt meg å gi Gerhard Heiberg ei skikkelig «ørtæv» når han går til angrep på de fantastiske skijentene våre som sørger over en død treningskamerat; og følgelig viser det ved å bære sørgebånd under sin første konkurranse i OL.

Og jeg tillater meg å «flire overbærende» når den selvsamme Heiberg står frem og skal forsvare sitt syn på Coca Cola og McDonalds og sitt forhold til disse med følgende fantastiske utsagn: «Jeg har et meget godt forhold. Jeg bruker fra begge to. Min kone er ikke noe glad for det; men jeg gjør nå det og holder meg til de riktige produktene fra dem». Sitat slutt. Snakk om å «ro uten årer»! Kjerringa hans er vel naturlig nok redd for at han skal ete seg ihjel hvis han lever på Cola og burgere!

Norge har opplevd stor sportslig sukssess i dette OL; selv om det hørtes ut som verdens undergang når skismørerne bommet grovt et par ganger i starten. Men det skulle bare mangle at vi ikke har suksess også; når man ser på ressursbruken. Budsjettet bare for langrenn i året er; iflg. den gamle skikongen Bjørn Dæhlie på 70 millioner. Og de har jo en smøretrailer som kan få selveste Donald Trump til å bli misunnelig. 

På tross av dette vanvittige budsjettet til langrennsporten, så er det vel bare jentene som virkelig har lykkes. Gutta har; når Petter Northug sviktet; gjort det rett og slett ræva i forhold til alle de ressursene de har hatt til rådighet. 

Og selv om denne Martin Jonsrud Sundby er stor i kjeften; så når han aldri en frisk og topptrent Petter Northug til skibindingen en gang! Hvis noen av de andre skiguttene hadde stilt opp i dette OL med et «hull» på flere måneder i treningsgrunnlaget sitt; så hadde de kommet i mål omtrent på den tiden da «Paralympics» starter.

Og kombinertgutta har jo vært en fest. Til å drive med en idrettsgren som kun er populært og «i vinden» hvert fjerde år; så må jeg si de er noen seige jævler til å holde koken. Og spesielt artig med unggutten og melhusbyggen Jørgen Graabak som har vilje og guts nok i sitt første virkelig store evenment til å vise konkurrentene hvem det «bor mest faen i» når det virkelig gjelder.

Kjetil Jansrud er et kapittel for seg selv; han ødela kneet sitt og lå på operasjonsbordet for under et år siden; for deretter å ta gull i super-G i dette OL. Helt utrolig!

Ole Einar Bjørndalen har vist at det lønner seg tydeligvis å bo i «bobil». Kanskje er det «bobil» som er fremtidens suksessoppskrift. Det eneste som irriterer meg litt med Bjørndalen er at han driver å søler med godt brennevin når han «gurgler kjeften» for å drepe bakterier. Noen burde fortelle ham at det finnes munnvann til slikt. Men ellers så virker han som en flott kar!

Til slutt; tilbake til de som «sanksjonerer» De Olympiske Leker»; nemlig IOC (International Olympic Committee). Vi vet at de holder til i Sveits; men vet vi hva de bruker sine milliarder til egentlig? Hele gutteklubben minner meg om en fordekt losje! Og nå har det blitt frigitt flere tusen sider med «krav» som de stiller til et evnt. OL i Oslo. Og de krever alt fra smil og velvillighet, til VIP-suiter med «eget medisinsk personell tilgjengelig døgnet rundt»! Svina!

De er vel livredde for å få hjerteinfarkt av all Colaen og hamburgerne de dytter i seg…

 

Måtte de holde seg langt unna vårt lille land med sin arroganse; grisemat og hykleri!

 

Best regards;

Helge Wærøy   (The Boss)

Adventstid og avlatstid…

Da teller vi dager til jul. Plutselig går vi over fra å telle måneder og uker, til å telle dager.Til alt overmål deler vi igjen de siste dagene inn i fire uker, der vi tenner ett lys for hver uke. En vakker skikk; og en skikk som, forhåpentligvis bidrar til å sette oss i den riktige julestemningen.

 Adventslys

Vi tenner et lys for hver søndag i advent frem i mot jul. Som liten syntes jeg det var veldig stor stas å tenne lysene samtidig som «Barne-TV» begynte…

Jeg husker at da jeg var liten gutt så var det alltid uhyre spennende og forventningsfullt med adventstiden. Jeg gledet meg alltid til jul! På Sørburøy, langt ute i havet utenfor Frøya der jeg vokste opp var det bare én butikk; et «Cooperativ-utsalg» der det kun var matvarer og et par typer arbeidstøy til salgs. Kontrasten til dagens julehandel var enorm!

Men allikevel; vi fikk også en viss form for julestemning når vi tre dager i uka hadde muligheten til å gå på handel. Ikke i form av girlandere, reklameplakater og belysning; for det fantes ikke. 

Nei; det eneste som satte oss i julestemning når vi kom til butikken for å handle var «juleposer», dvs de tre bunkene med papirposer som hang i en tråd festet til en spiker på veggen bak disken. De hang strategisk plassert like ved den høyst manuelle vekta. En bunke med det som ble kalt små-poser, en bunke med tre-kilos og en bunke med fem-kilos poser.

Kjøpte man f.eks. en kilo appelsiner, ble det revet av en papirpose som ble fylt opp til en ca. mengde, for så å bli veid. 

Ellers i året utenom adventstiden og mellom-jula, var papirposene lys-brune, de gikk av en eller annen grunn under benevnelsen «grå-papirposer», men når adventstiden kom så ble disse byttet ut med «juleposer», hvite i bunnfargen med nisser og juletrær som motiv. 

Med én gang jula var overstått, ble disse pakket vekk, gjemt unna til neste år; og «grå-papirposene» hengt opp igjen. 

Gråpapirposer 

Dette er slike «gråpapirposer» som hang på veggen bak vekta på butikken der jeg vokste opp. Dette var den eneste form for emballasje man fikk på frukt, småkaker….kort sagt alt som ble solgt i «løs vekt» på butikken ble veid opp i slike poser til kundene av ekspeditøren som sto bak disken. I adventstiden ble disse posene byttet ut med hvite papirposer med julemotiv. Bæreposer hadde kundene selv. Vi var tidlig ute med gjenbruk….

 

Reklame hadde vi aldri hørt om, bortsett fra noen iøyenfallende sigarett-reklamer over helsider i ukeblader, for de som hadde tilgang til disse. Etter at vi fikk strøm og TV så var det selvsagt aldri reklame på TV, da vi hadde bare NRK.

I dag er virkeligheten totalt annerledes. De siste 6-7 ukene før jul så bombarderes vi med inntrykk. Det er jul «overalt» og «i» alt. 

Det er julereklame for alt mulig av produkter, og all tenkelig og utenkelig julebelysning. Det er julemusikk, juletilbud, julemat, julekalender, julekonserter, juleverksteder, juleprogrammer, julereiser, etc, etc…rekken har nesten ingen ende.

Og alt koster penger. Mye penger. Kredittkort og kjøpekort blinker i alle farger og valører; og plakater som tilbyr betalingsutsettelse i opp til et halvt år holder nesten på å dette i hodet på folk hvor man enn snur seg.

Mange «kjøper seg avlat» på en måte som gutta som solgte avlat på salige Martin Luthers tid antakelig ville misunt dem! Vi husker alle det kostelige ordtaket som lød: «Når pengene i kisten klinger; straks sjelen ut av skjærsilden springer»!

Nå er det vel ikke akkurat slik at folk av i dag kjøper seg «syndsforlatelse» som man gjorde i middelalderen, men jeg er villig til å vedde på at mange kjøper seg «bedre samvittighet». Enten ved å hoppe på karusellen vedrørende kjøpshysteriet, eller ved å ytre seg over hvor viktig det er å ha omtanke for andre.

Noe som hvert eneste år gjør meg kvalm er alle de «varme tankene» og «omtanken for andre» som pluselig «popper frem» på sosiale medier når det nærmer seg jul. Jo nærmere jula vi kommer, jo flittigere er enkelte til å «kjøpe seg avlat» på denne måten.

Jeg skulle likt å vite hvilken forskjell det utgjør for folk som sliter at det deles «varme tanker» og «omtanke» på Facebook! Jeg har enda til gode å se noen konkrete eksempler på det. Og det er nå engang slik; at året består av 12 måneder; alt «peset» rundt jula varer ca én mnd. Og når vi kommer til januar i det nye året, så forsvinner de fleste av disse «omtanke-statusene» som dugg for solen….

Og alle firmaer skal ha julebord. Da møtes alle kollegene og eter seg fordervet og drikker seg fulle, og noen av dem har sikkert rukket å dele noen «varme tanker» på Facebook før kalaset starter…. Når man så kommer til selve julehelgen så er det ikke måte på hvor stor omtanke man skal ha for de svakeste og de som ingenting har, før man flår jule-papiret av innpakkede PC’er, spillkonsoller og dyre klær. Enkelte reiser også til syden for å feire jul.

Jeg ble imidlertid skikkelig imponert da jeg hørte om en bedriftsleder som hadde tatt med sine ansatte ned til Freslesarméens suppekjøkken i Trondheim; som en start på firmaets julebord. Han mente det gjorde godt for hans ansatte å se virkeligheten for de som sliter, ikke har noe sted å bo og som ikke har mat.

Fantastisk idé og en flott gest, om jeg skal si det jeg mener. Om hans firma donerte penger til «arméen» aner jeg ikke, jeg følte ikke for å spørre om det; og vedkommende hadde sikkert ikke noe behov for å fremheve det heller!

Men la meg understreke: Når det gjelder julefeiringen til folk og deres pengebruk, gavedryss og god mat; så er jeg ikke det minste misunnelig. Ikke overhodet!! Folk må gjøre som de vil for meg med sine midler og ressurser. Jeg ønsker at alle skal få feire julen sammen med sine slik de selv vil og at alle skal få være friske og ha en fredfylt jul!

Det som gjør meg kvalm er denne «svulstigheten» når det gjelder de svakeste som kommer til uttrykk i «oppkjøringen» til jul og under selve feiringen.

Dét kunne folk ha spart seg. Hjelp andre så godt man kan og hold kjeft om det; det er mitt enkle motto. Jeg tror beinhardt på visdommen i det gamle, kinesiske ordtaket: «Det er bedre å gjøre en god gjerning i nabolaget; enn å reise lange veier for å brenne røkelse».

For min egen del så må jeg innrømme at jeg enkelte ganger griper meg selv i å savne butikken der jeg vokste opp.

Vareutvalget var minimalt. 

Det var ingen selvbetjening.

Man måtte vente på tur.

Det var intet kjøpepress eller reklame.

Men juleposene var like vakre og stemingsfulle hvert år….

Med ønske om en god; ekte adventstid!

 

Best regards;

Helge Wærøy   (The Boss)