# gelé # kvalm

Jeg har ikke spist gelé i noen som helst form siden 1965! Tror jeg er kurért for livstid også. Sist jeg spiste gelé var i bestefar sin begravelse, altså min morfar. Han «forlot åstedet med en smell» i 1965, da var jeg en ung, håpefull og vitebegjærlig ung mann på snart 4 år.

Jeg blir enda kvalm av synet..
Jeg blir enda kvalm av synet..

Jeg husker begravelsen som det var i går! Slik det var dengang på den øya jeg kommer fra, så holdt folk begravelsene hjemme i sine egne hus. Presten kom og forrettet ved kisten, som gjerne var plassert inne i huset for anledningen. Seremonien tok ofte laaaang tid, det var ihvertfall alt for lang tid for en spenstig ung mann som meg.

Jeg husker veldig godt at kisten sto med lokket av i stua og bestefar så ut som han sov. Jeg kunne alldeles ikke fatte at det ikke gikk an å vekke ham, jeg kunne heller ikke begripe hvorfor han kunne legge seg til å sove når det var kommet så helvetes mye folk på besøk……og jeg skjønte ihvertfall ikke hvorfor folk gråt og bar seg…..
 
Siden det ligger i min natur å protestere KRAFTIG når det er noe som går meg i mot, eller når jeg blir forbanna for noe, så måtte det iverksettes tiltak. De kjerringene som var «hyret inn» for å sørge for mat og drikke under begravelsen visste råd…..de tok med seg oppkomlingen (altså lille meg) inn på spiskammerset som besteforeldrene mine hadde. Dengang fantes ikke kjøleskap og slikt, vi hadde såvidt fått strøm der ute, så av den grunn så hadde folk relativt store rom hvor de oppbevarte allslags mat.
 
Jeg var FRYKTELIG glad i gelé med jordbærsmak på en tiden, og det var akkurat det som var planlagt til dessert etter middagen.
 
Så for å få meg til å holde kjeft og rett og slett «avlede meg» fra begravelsen, presten og alle menneskene som vekselvis sang, gråt og hylte, så fikk jeg spise ubegrensede mengder med gelé. 
 
Jeg har mange ganger vært forbanna for dette i ettertid, det må jeg innrømme…..de som var voksne burde ha visst bedre…de rett og slett ødela mitt forhold til noe jeg var usigelig glad i….!
 
Jeg spiste opp en helvetes stor bolle med gelé, med det til følge at jeg ble syk og spydde! Snakk om armod!! 
Jeg ble rett og slett så dårlig at den kraftigste av kjerringene tok tak i nakken og bukseræva på meg og bar meg ovenpå og la meg til sengs. Der lå jeg å spydde mens salmesangen runget i første etasje. 
Husk at dengang skulle folk «synges ut» til gangs…seremonien tok glatt et par timer, presten var også utrolig glad i å høre sin egen stemme, samtidig som han vitterlig benyttet sjansen til å prente litt «gudelighet» inn i hodene på de arme synderne som satt «ringside» i begravelsen. Det var slett ikke hver dag denne gjengen fikk høre Herrens Ord,…..for å si det på en litt annen måte, de slapp ikke nødvendigvis det de hadde i hendene fordi om det en gang eller to i året var gudstjeneste……dermed benyttet presten selvfølgelig sjansen. Han hadde jo et budskap å selge……Mens jeg spydde!
 
Jeg glemmer det ALDRI! Jeg var møkka dårlig, og jeg kom ikke til hektende før langt utpå kvelden. Da fikk jeg imidlertid en slags «oppreisning»….. Det var et par av kjerringene som holdt på å «jævles» med en batteridrevet radio, som de ikke på vilkår fikk til å virke.
 
Siden jeg var relativt oppegående for alderen, så skjønte jeg fort at her måtte det mannfolk til. Så jeg ba de relativt bryskt om å fjerne seg, hvorpå jeg selvsikkert åpnet batteriluken på radioen. Og ganske riktig, de hadde satt inn tre batterier feil vei. Jeg tok de ut, satte de inn riktig, og dermed smalt Kristian Trægde inn i rommet med værmeldingen med sin sonore røst!
 
Jeg følte det liiiiittt som jeg hadde «reddet dagen» og litt av min egen ære…..
 
Men gelé – DET har jeg ikke smakt siden!
 
 
Best regards;
 
Helge W.   (The Boss)
 
 
 
 
 
 

Justin Bieber

Jeg greier ikke å begripe hvorfor folk skal være så nedlatende overfor ungdommens engasjement når det gjelder en popstjerne? Hva er galt med å ha drømmer? Hva er galt med å være avstandsforelsket i et pop-idol?
 
 
Selv om det her ser ut som han mister buksa, så har Justin Bieber slett ikke "gått av seg skoene" hva suksess angår....
Selv om det her ser ut som han mister buksa, så har Justin Bieber slett ikke «gått av seg skoene» hva suksess angår….

 

Justin Bieber er et multitalent innen musikk, jeg har stor respekt for hans dyktighet som artist! Glem IKKE at ungdommer av idag er meget oppegående og smarte!
De fleste av dem håndterer datateknologi som er mye mer avansert enn den teknologien som i sin tid ilandsatte folk på månen! De hadde lett gjennomskuet Bieber hvis han hadde vært talentløs!!J
Det ser for meg ut som enkelte «surpomper» regelrett går inn for å drite ut ungjenter fordi de har et idol; fordi de har drømmer! Slike folk skulle hatt seg én midt på kjeften!
 
Som f.eks: Jeg trener til daglig smågutter i boksing! Jeg trener også proffer! ALLE disse drømmer om å én dag bli verdensmestere! Og det skulle bare mangle også!! Jeg elsker å høre dem si det!! Og hvis noen så mye som PRØVER å være negative til deres drømmer når jeg er i nærheten….for å si det sånn; da kommer vedkommende til å få et problem fortere enn fan…..
 
At journslister og media blåser opp disse konsertene utav alle proporsjoner; DET har med salg å gjøre! Media av i dag får et stadig større og større problem hva troverdighet angår. Det enkelte mediahus bedriver minner mer og mer om god, gammeldags prostitusjon!
De har ingen «tråd» i sine meninger lenger, de gjør det gamle ordtaket om å «snu kappen etter vinden» til sin læresetning. DET mener jeg er helt; forbanna feil.
Selve FAGET journalistikk sin vaklende kurs mot fremtiden bekymrer meg mer og mer. DETTE burde også «folk» være opptatt av. Ikke glem at det er en viss påvirkning ute å går, for å si det mildt, fra media mot nettopp disse ungdommene som vi burde takke vår Skaper for at vi er så heldige å ha!
 
Og at enkelte foreldre bruker titusenvis av kroner på sine håpefulle når det gjelder antrekk eller billetter….vel; det er i min verden opp til den enkelte famile. Har de råd til det; «fine by me»; men JEG hadde ikke gjort det på den måten. Ikke hadde jeg hatt råd til det, og ikke hadde jeg VILLET bruke titusenvis av kroner på «shopping i London» eller noe i den dur heller. Min enkle mening er at slike ting ikke nødvendigvis gjør et barn eller en ungdom lykkeligere.
 
Og at enkelte ungdommer kan fremstå som ufordragelige hva bortskjemthet angår; det er et foreldreansvar! Man glemmer lett at det er foreldrene som burde lære sine barn oppførsel! Det blir litt det samme som å bli forbanna på en hund som står og bjeffer; egentlig er det EIEREN man burde bli forbanna på som ikke gir hunden den oppmerksomheten den trenger!!
 
Men jeg ville, og vil fremdels ikke for alt i verden; tatt fra mine egne barn eller andres barn deres drømmer!
 
Vi burde alle sammen være livredde for å «drepe barnet» i ungdommer. Den dagen kommer tidsnok da de må forholde seg til livets realiteter. Og for «vanlige folk» så kan selve livet fort bli dramatisk nok.
 
Jeg håper også at denne Justin Bieber har «stødige» folk rundt seg som hjelper ham å ivareta HANS drømmer. Som hjelper ham å takle suksessen.
 
Verden trenger ikke en ny Elvis Presley eller Michael Jackson hva endelikt angår.
 
Verden trenger drømmer! 
 
Og ungdommer!
 
 
 
Best regards;
 
Helge W.    (The Boss)
 
 
 
 
 
 

Katten «Alle Rettigheter»…

Lat drittsekk gir faen i verden....
Lat drittsekk gir faen i verden….

Vi har en katt! Ikke en hvilken som helst katt, men en skikkelig bortskjemt, egoistisk drittfaen av en skapning, som tror at hele Universet er både belyst og opplyst ut av hans selvsentrerte rasshøl! Han kommer og går når det passer ham, gir jevnt faen i andres behov, tar seg til rette over alt og legger seg til å sove der det passer. Han liker heller ikke meg, det ser jeg på hans overlegne og nedlatende mine!

Utysket heter «Minos» og vi er kjempeglade i ham!

Hvordan KAN vi som mennesker, med rasjonell tankegang; ihvertfall noen av oss, bli så glade i en sånn utakknemlig skapning?
Hva er det som får oss til å slippe denne kreaturen ut og inn når det passer HAM, gi ham mat og vann, fjerne kattehår og finne oss i de alle de luner som faller ham inn?
Jeg registrerer at alt dette skjer, men forstår det ikke! Det er langt utenfor min fatte-evne!
 
Når jeg sitter f.eks. og ser på en film eller leser en kveld etter at kona har lagt seg, så jumper gjerne denne «skittstøvelen» ned fra stolen han har okkupert; gjesper et par ganger, strekker seg, for deretter å signalisere med en ynkelig mjauing at «nå driter jeg i å være her lenger, nå skal jeg ut»!
Hvis da jeg holder meg knallhard og bestemt, rett og slett gir faen i å følge ham ned trappa til utgangsdøra, da kommer han bare opp igjen, går resolutt bort til soveromsdøren og starter en frenetisk skraping. Og han gir seg IKKE før enten jeg tar affære, eller at kona står opp og følger ham ut. Snakk om sta jævel!!
 
Og det trenger slett ikke være lange stunden han er ute. Plutselig jumper han inn gjennom soveromsvinduet igjen, hvorpå han med den største selvfølgelighet forlanger å få komme UT av soverommet! 
Denne fyren er pinadø MYE verre enn å ha TO småunger med kolikk!!
 
Og så stikker han av! Han gir glatt faen i oss alle og forsvinner! De første 6-8 timene øyner jeg et visst håp om at han kanskje er forsvunnet for godt……Så begynner tvilen og min egen fordømte bløthet å gjøre seg gjeldene…..Etter ytterligere et par timer griper jeg meg selv i å begynne å kikke etter ham….jeg har enda sogar vært utenfor veggen og stått der som en idiot og ropt navnet hans. Noe som han selvsagt gir fullstendig faen i…selv om jeg skal banne på at han ligger å følger med meg et eller annet sted i skråningen bak huset vårt!
 
Siden jeg lærte av min far at «man ser etter om man finner et krøtter også» så blir jeg gående å lete etter denne fordømte drittsekken og jeg finner ham ALDRI. 
Med «kjeften full av bannskap» og raseriet boblende i kroppen blir jeg til slutt så oppgitt at jeg går inn, forteller kona at «dette helvetes katteskinnet» kan bare ryke og reise til et sted der det er så varmt at pelsen hans fordunster!! Etter å ha servert ytterligere et par forbannelser som jeg synes passer for anledningen, bestemmer jeg meg for å gi faen i hele «katte-jævelen»!…..
«Trur eg» som Jon Eikemo sang……..
 
For kun etter kort tid begynner jeg å bekymre meg igjen….ser for meg bilder der han ligger påkjørt, flat som en «ihjelkjørt cola-boks» på veien….en rev har innhentet ham, en eller annen sadist har slått ham ihjel…..etc, etc…Kort sagt: Jeg blir drit-bekymra!! OG forbanna! 
Da forbanner meg på det mest bestemte på at får jeg NOENSINNE kloa i nakkeskinnet på denne katt-faen igjen; så skal jeg pinadø «ekspedere» ham selv….Det er jo ikke «min» katt engang! Det er kjerringa som har dratt utysket i hus, ikke jeg!
 
Så; mine damer og herrer, når han da har holdt oss på pinebenken et døgn eller to, så hører vi plutselig at det «mjauer» utenfor vinduet, eller at han rett og slett jumper inn soveromsvinduet som alltid er åpent og krafser på døra. Da står han der, som om ingenting skulle ha hendt, med én tanke i hodet; nemlig MAT!
 
Jeg glemmer omgående alle mord -og hevntanker, kjefter liiiitt, mest av lettelse; og føler pinadø en sann glede over at han er i god behold! En lettelse og glede over at det gikk bra, han kom hjem igjen!!
 
Hva han har drevet med mens han er borte…..det er for meg en gåte. Svinepelsen er kastrert, så det kan ikke være «kvinnfolkjakt» han er ute på heller! 
 
Men man vet jo aldri, kanskje har han et «harem» av hun-katter som han driver å imponerer og ondulerer….kanskje går de rundt ham å håper på hans gunst, uten å vite at han fullstendig mangler baller…..
 
Kanskje han lurer dem trill rundt…
 
Han er ihvertfall smart og slu nok til det!!
 
 
Best regards;
 
Helge W.   (The Boss)