«Hansken» fra Hansvoll….

Det er noe som heter «å ta opp hansken» eller noe i den dur når det gjelder ordtak….Imidlertid så synes jeg; på bakgrunn av Hansvolls kritikk av meg som trener i VG det er adekvat å «ta opp hansken». For å si det på min måte så synes jeg at «rett skal være rett og ikke urett», og har man først «skutt egget» så må man også være forberedt på at det kan skyte tilbake. Jeg synes ihvertfall ikke det er rettferdig at Hansvoll skal komme med påstander i «pytt og pine» uten at han får en viss «motvind».

Noen glimt fra siste opptreden for "Team Stonehand"
Noen glimt fra siste opptreden for «Team Stonehand»

Hansvoll advarer i VG om at unge boksere ikke bør bruke meg som profftrener. Han sier videre; og jeg siterer: «Noe av det farligste en proff kan ha med seg som trener er en mann som aldri har vært i ringen selv. Han har aldri kjent på det å få slag på egen kropp. Wærøy er ikke kompetent til å være profftrener, sier Hansvoll». Sitat slutt!

Han legger altså det med å «kjenne på slag på sin egen kropp» som en nødvendig kompetanse for å være trener! Og man må ha «vært i ringen selv». Hvis ikke så utgjør treneren en fare for bokseren. Noe av det aller farligste, påstår Hansvoll!

 
«For the record», som vi sier på trøndersk; så må jeg først av alt understreke at hva Hansvoll ELLER andre for den del, mener om meg og mine kvaliteter som trener; det bekymrer meg ærlig talt midt i en legemsdel som folk flest anvender til å sitte på! Og hadde denne saken ikke involvért flere enn meg personlig; så hadde jeg gitt «blanke» for å si det slik!
Men i dette tilfellet synes jeg det kan være på sin plass med en liten oppklaringsrunde. IKKE for å behage hverken aviser eller Hansvoll eller andre «bokseeksperter», men rett og slett av respekt for mine utøvere, amatører og proffer- og foreldrene til alle de barna jeg er så heldig å få lov til å trene. Disse unge bokserne (og deres foreldre) er både intelligente og oppvakte; lese kan de også. Og noen av utøverene er aldri så lite forbanna for at treneren deres blir hengt ut…..tro det eller ei; lojalitet er faktisk et ganske viktig begrep for vårt miljø!
 
Men nok om det; la meg først ta en helt ærlig oppsummering om min egen «karriere» innenfor boksing og hvordan det hele begynte.
 
Jeg har vært opptatt av og fascinert av kampsport hele mitt liv; helt siden jeg som liten gutt fikk min første bok om Judo og Jiu-Jitsu. Det som ALLTID har fascinert meg med kampsport; er hvordan man kan anvende sin motstanders styrke MOT motstanderen, kort og godt hvordan man kan være smartere enn motparten. Jeg har også alltid vært fascinert av hvordan folk kan trene opp SIN teknikk og styrke til å overvinne motstandere på like vilkår.
 
Jeg begynte selv med karate da jeg var 15-16 år, drev med det til en kneskade ødela moroa en vakker vårdag i ’83, drev deretter med styrketrening noen år, før jeg begynte å trene boksing for moro skyld som mosjonist i «Sportsklubben ULF’an» tidlig på ’90-tallet. Drevet av ildsjelen og den meget dyktige treneren, nå avdøde Arnulf Risan! Der var jeg så heldig at jeg ble kjent med den femdoble europamesteren Svein Erik «Spiker’n» Paulsen. Dermed var det gjort! 
 
Jeg hadde gleden av å bli trent av og bli skolért i «boksingens edle kunst» av både Arnulf Risan og Svein Erik; og jeg nøt hvert eneste minutt av denne tiden. Selv har jeg den overbevisning at jeg lærte utrolig mye om boksing av disse to. Jeg TRENTE som en aktiv bokser under Svein Eriks ledelse i to år, Arnulf mente jeg skulle delta i NM i tungvektsklassen, men Norges Bokseforbund satte ned øvre aldersgrense til 32 år i en «tingperiode»; derfor ble jeg for gammel. Og det var også helt greit. Jeg hadde sannsynligvis fått rundjuling i første kamp allikevel. 
 
Hansvoll mener altså; ifølge hans utsagn i VG, at dette med å «kjenne på det å få slag på egen kropp» er en viktig erfaring for en trener og en forutsetning for å være en kompetent trener. 
JEG mener han tar feil; men det skal jeg komme tilbake til.
Imidlertid; så vet Hansvoll (med mindre han er innbilt synsk) utrolig lite om hvor mange «slag jeg har fått på min kropp»! 
Når det gjelder mitt liv før jeg ble involvert i boksing, så er det en annen historie, men jeg har IKKE noen «ærerik» karriere som «slagsbror» hverken på gata eller i andre sammenhenger, jeg har aldri trodd på at vold er løsningen på problemer. Min definisjon på «tøffhet» har ingenting med slåssing og faenskap å gjøre! Jeg ble heldigvis tidlig voksen på det feltet!
 
Når det gjelder boksing så har jeg overhodet ingen kamperfaring som bokser. Jeg har aldri prøvd å «skryte på meg» noen heller! MEN jeg har fått noen «schmeller i nepa»! (Synes det er et tøft uttrykk) 
Da jeg trente boksing så gjorde jeg det så seriøst som en fulltidsansatt arbeider og familemann kunne gjøre. Jeg kom, etter min standard; i kjempeform. 
Jeg hadde gleden av å sparre med gamle boksere som Birger Skog, Vegard Stav, Geir Dahlen (i dag Norges høyest kvalifiserte boksedommer) og nå dessverre avdøde Isak Isaksen…med flere…. 
Isak og jeg ble gode venner, jeg hjalp ham å få jobb i Trondheim, og vi trente sammen når han hadde tid. Jeg hadde også gleden av å gå noen runder mot 4 ganger norgesmester i tungvekt; Per Magne Tronvoll. Akkurat DET står nesten for meg som et «høydepunkt i karrieren»! Det er ikke lenge siden Per Magne og jeg lo godt av minner rundt dette. Per Magne var for meg den ultimate tungvekter på den tiden, jeg var utrolig stolt av å kjenne ham! Og vi er gode venner i dag!
Verdt å nevne i denne sammnehengen er at ULF’ans beste bokser på den tiden het Patrick Risan, han vant turneringer både i inn og utland; og Patrick og jeg ble gode venner. Vi trente endel sammen også!
 
Skal jeg være dønn realistisk; så sparret jeg vel og «mottok slag på min egen kropp» i snitt kanskje et par ganger i uken. Jeg vet ikke; jeg har aldri ført regnskap. Og for å være ærlig så har det aldri opptatt meg i noen grad heller. Jeg drev så seriøst og hardt jeg kunne med dette et par-tre år; og én ting er sikkert: Det var kjempegøy!
 
Så dette; kjære lesere, er min «karriere» som bokser. Jeg har heller ikke hatt noen drøm om en karriere som bokser. Jeg var for «gammel» da jeg begynte. Hadde jeg hatt muligheten da jeg var ung….vel, det blir kun hypotetisk. Som alt annet når man «drar på årene»! Imidlertid så kan alt det som jeg har listet opp enkelt både verifiseres og sjekkes opp. Med unntak av avdøde Arnulf Risan og Isak Isaksen så er såvidt jeg vet alle «til stede» enda.
 
Men det viktigste av alt fra denne tiden er at jeg fikk lyst til og interesse for å begynne å hjelpe utøvere med deres trening. Slik startet jeg som trener!
 
Og en ting til som er positvit fra denne tiden er at jeg er stolt over at jeg idag kan kalle min læremester Svein Erik «Spiker’n» Paulsen for en av mine beste venner. Vi har stadig kontakt; og hver gang vi har vært ute å bokset proffkamper, så får jeg meldinger/telefoner fra den gamle Mesteren! 
 
Så over til hva JEG mener er det viktigste for å være en god trener, riktignok veldig kort sammenfattet her. Dette er temaer og ting som jeg kunne skrevet flere sider om.
 
En trener skal og bør ha følgende egenskaper:
 
Punkt 1: Ha gode pedagogiske evner.
 
Punkt 2: Være en god motivator og «tilrettelegger».
 
Punkt 3: Han/hun må selvfølgelig ha kjennskap til sportens karakter og være åpen for at faktorer forandrer seg underveis.

Punkt 4: Mellommenneskelig forståelse/ menneskekunnskap – man må forstå hvordan man skal få andre til å prestere, det er det som i min verden er lederegenskaper.
 
Hittil har denne «malen» fra den spede begynnelse høsten ’96 – da jeg startet egen klubb – ført til ca. 1000 kamper i amatørboksing, mulig jeg bommer litt, men det er helt ærlig det jeg mener å tro. Jeg har; som sagt, aldri ført noe regnskap. Jeg vil anslå at vi har en tapsprosent på ca 15-20….jeg husker jeg prøvde meg med å regne litt på dette for noen år siden; men ga opp å stadfeste det nøyaktig. Men det er den FØLELSEN jeg sitter igjen med. For vi vinner som regel! 
Det har blitt 15 NM-Gull, to Forbundspokaler, og Kongepokal. Utover det to belter som «Årets Bokser» i Norge; Andreas Evensen som junior og Nikita Dubunin som senior. Vi har også en drøss med gullmedaljer fra «Landsmesterskapet for diplomboksing» for smågutter som er for unge til å bokse ordinære kamper, men bedømmes ut i fra stil og teknikk!
 
Når det gjelder amatørboksing så har vi vunnet internasjonale turneringer i Norge, Sverige; Finland, Danmark og Hellas. Vi har flere landskampseire både i inn- og utland. Vi har bokset og vunnet i land som: Norge, Sverige, Danmark, Finland, England, Wales, Tyskland, Spania, Hellas og Cuba. Dette «står jeg bak» som trener i amatørboksing.
 
Så over til proffboksing: 
 
Siden Nikita Dubunin debuterte som profesjonell for «Team Stonehand» den 15 oktober i 2005; så har vi gjort unna 46 profesjonelle kamper; det tilsvarer 236 runder i proffringen. Vi har forberedet oss til fem 12-runders tittel-kamper; hvorav tre av dem har gått tiden ut. Vi har vunnet internasjonale og intercontinentale titler og vi har vært oppe i både EM- og VM-kamp! Andreas var ranket som nr 3 i verden av et av de største forbundene; og han var ranket som nr. 1 i Europa. Av disse 46 kampene så har vi kun 4 tap!
 
Dette er det «grøvste» av det jeg har gjort hittil i boksing. Selv om jeg ikke «har mottatt slag på min egen kropp» så har det ikke gått så verst….. Som en liten digresjon kan det også nevnes at jeg har forsåvidt heller ikke hørt om noen som har blitt smartere av å få «schmeller i nepa»….slike «schmeller» er ikke hverken vitaminpiller eller «vitaminbjørner»…..
 
Når det gjelder trenere opp gjennom årene som har vært litt i den samme situasjonen som meg mht. til «karriere som bokser» så har jeg «gravd» litt i min egen hukommelse; og kan i farten nevne et par eksempler…..
 
Hvis vi først ser på amatørboksing:

Fra Polen:
Feliks (Papa) Stamm. Han bokset; såvidt jeg husker i farten ca. 10 amatørkamper.
Han er anerkjent som polsk boksings «far» eller «papa», derav mellomnavnet! 
Han var trener for det Polske Landslaget på ’60-tallet da Polen var beste nasjon i verden i amatørboksing. Som trener så deltok han i hele syv(!) OL. Det var han som trente frem blant andre Zbigniew Pietrzykowski og sto i hans hjørne da Pietrzykowski i lett-tungvekstfinalen i Roma i 1960 møtte ikke helt ukjente, 18 år gamle Cassius Clay, eller senere kjent som Muhammad Ali. En kamp som Muhammad Ali vant på poeng.
Han regnes som Europas store trener gjennom tidene. 
Fra Cuba: 
Alcides Sagarra. Meget kort boksekarriere pga. astma. Forrige århundrets største trener for amatørboksing. Hvorfor? Jo; han var intelligent og innovativ. Han søkte de beste trenere fra Sovjet og DDR – og fikk god opplæring. Han hadde «politisk teft» og var en nær venn av Castro – dette ga ham ressurser og topp prioritet til å skape et idrettseventyr uten sidestykke på Cuba.

Hvis vi så ser på proffboksing: 

Fra USA:
En fenomenal trener som het Ray Arcel. Opptatt i «Boxing Hall Of Fame». 
Ingen spesiell bakgrunn som bokser, han begynte som boksetrener 20 år gammel. Han lærte sitt «håndtverk» av Frank «Doc» Bagley, som hadde jobbet med Gene Tunney og en som het Dai Dolling; som trente Harry Willis, Jack Britton og Johnny Dundee! Han blir sett på som «broen» mellom boksingens gullader i ’20 og ’30 årene frem til boksingen fikk en «ny» gullader på ’80-tallet!
 
Arcel trente hele 20 «World Champions», som f.eks:
 
– Benny Leonard
– Jim Braddock
– Tony Zale
– Jakie Kid Berg
– Sixto Escobar
– Roberto Duran
– Larry Holms
– Ezzard Charles m.fl.
 
Fra Wales:
Enzo Calzaghe. Opprinnelig fra Italia, bassist i sin onkels band; reiste mer eller mindre «på loffen» rundt i Europa som gatemusikant for moro skyld; havnet etterhvert i Cardiff, Wales; hvor han møtte sin kone. Det sies at den godeste Enzo hadde OVERHODET ingen interesse av boksing; han hadde knapt sett en boksekamp; før han ble kjent med boksetreneren Paul Williams; som var trener i «Newbridge Boxing-Club». Williams inviterte Enzo til å ta med sin sønn Joe på trening….og for å gjøre en lang historie kort: Enzo trente sønnen sin til å vinne 110 av 111 amatørkamper, og deretter ble Joe Calzaghe proff. 
Som profesjonell så var Joe Calzaghe verdensmester i over 10 år; han hadde 21 tittelforsvar og han la opp ubeseiret i februar 2009. I sin proffkarriere bokset han 46 kamper; hvorav han seiret 32 ganger på «knock-out». 
I hele sin karriere hadde han faren ved sin side som trener, mentor og tilrettelegger. 
 
Enzo har også trent verdensmesteren Gavin Rees og europamesteren Enzo Maccarinelle («Big Mac» som han ble kalt) pluss flere andre gode boksere.
 
Enzo Calzaghe har også mottatt utnevelsen «MBE» (Member of the Most Exellent Order of the British Empire) for sitt arbeide for boksing og resultatene han har oppnådd. 
 
Ikke verst av en far som «ikke har tatt imot slag på sin egen kropp» eller fått «schmeller i nepa»!

Men den kanskje største treneren og strategen/matchmakeren av dem alle var og er antakelig avdøde Angelo Dundee! Han var heller aldri i en boksering som utøver; men lærte yrket ved å være «bucket man» (eller «vannbærer/holder av spyttbøtta på norsk) i «Stillmans Gym» I Miami. Der jobbet han sammen med trenere som ovennevnte Ray Arcel, Charlie Goldman og Chikie Ferrera….for å nevne noen. Senere åpnet hans bror Chris Dundee «Fifth Street Gym» i Miami. 
 
For å gjøre en lang og fenomenal trenerkarriere kort; Angelo Dundee trente Cassius Clay eller Muhammad Ali gjennom en fantastisk proffkarriere som for alltid vil stå med lysende skrift i historien. ALLE vet hvem Muhammad Ali er! Uansett hvor man kommer i verden så har folk hørt om Muhammad Ali. Han er kåret til «den største» en rekke ganger!
 
Såvidt jeg husker i farten så var det kun to kamper som Angelo Dundee ikke var sjef i hjørnet hos Ali.
Han trente også Sugar Ray Leonard; som han kalte «en mindre utgave av Ali». 
Vi snakker her om to av de absolutt beste bokserne som har vært i historien! To fantastiske idrettsmenn som er intet mindre enn ikoner i sin samtid og i sin sport!
Og tro meg; det kommer til å gå noen år før de «blekner» også! 
 
Så disse to ikoniske bokserne, la altså sine karrierer i hendene på denne Angelo Dundee, som selv aldri «mottok slag på sin egen kropp» eller fikk «schmeller i nepa»! Helt utrolig! Man skulle nesten tro at de stolte på ham…..
 
Men fleip til side: Angelo Dundee vil for alltid være en «All Time Great» i boksetrenernes og boksingens æresgalleri. Så også hos meg! Og jeg bøyer meg ydmykt i støvet for den enorme kunnskap han la for dagen i den fantastiske jobben han gjorde!
 
Listen over trenere som har en heller beskjeden bakgrunn som aktive boksere er mye lenger; og historikere som virkelig KAN dette, kan sikkert ramse opp tallrike tillfeller. Dette er bare noe som ligger meg på minnet og som jeg har lært gjennom å følge med litt nå og da opp gjennom årene. 
På slutten av ’80-tallet og begynnelsen av ’90 tallet så var det faktisk endel programmer om boksing på TV, jeg husker den allsidige og dyktige reporteren Thor Eggen hadde programmet «Ringside» på fredagskvelder på TV-Norge, videre så var det «Boxing Magazine» på «Filmnet» med Olof Johansson og Ronald Larsen. Disse to var i en årrekke kommentatorer for boksing og de var meget dyktige i sitt fag! 
På grunn av disse programmene så fikk «vanlige folk» mulighet til å få reaksjoner på kamper som VAR bokset, og det ble diskutert og bygd profiler på kamper som SKULLE bokses. Husk dette var før internett inntok vår tilværelse; videoen hadde knapt kommet, i tillegg så var dette før Thomas Hansvoll ble konfirmert!
 
Hvis vi tar en kjapp sammenligning med det som dengang ble kommentert om boksing og det som skrives og omtales i mediabildet vårt i dag; så er jeg ikke akkurat imponert over utviklingen. Mens det i dag fokuseres på skader/kutt/hevelser i mesteparten av norske media, så var det dengang analyser av kamper, boksere og karrierer som gjaldt. På den måten ble også interessen for selve sporten og profiler bygget opp. Det finnes også i dag en rekke slike programmer i f.eks England og USA, programmer som de respektive kanaler lager for å bygge opp interessen rundt kampene. 
 
Det er ikke så veldig merkelig at proffboksing blir stigmatisert og regnet som en kontroversiell, brutal og skadelig sport her hjemme når det er skader, hevelser og helse som det blir kvernet om gang etter gang. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; skader er dessverre noe man må regne med i profesjonell boksing. Det er like jævlig hver gang det skjer; men det går ikke an å fokusere på det negative. Som nå avdøde «Big John» Klemetsen, faren og treneren til Ole Klemetsen; en av Norges mest profilerte proffboksere gjennom tidene uttalte: «Dette er boksing, ikke badminton»!
 
Man kan også stille seg det spørsmålet om «idrett» på topp-plan i det hele tatt er sunt? Hva er det som er ufarlig? Er Formel-1 ufarlig? Er ishockey ufarlig? Er alpinsporten ufarlig? Skiflygning, fotball, amerikansk fotball, rugby….etc, etc….lista kan fort bli lang.
 
Jeg vil med det samme tillate meg å komme med et lite tips til media i Norge: I september ser det ut til at vi får en «megamatch» mellom Floyd «Money» Mayweather Jr. (USA)  og Saul «Canelo» Alvarez (Mexico). Hvorfor ikke begynne å skrive litt i forkant om disse to bokserne? Hvorfor ikke få tak i eller lage dokustoff om dem? Det finnes MASSEVIS av stoff om disse karene, gjør det tilgjengelig for «folk flest», slik at det kan vekkes en interesse for sporten som er med på å bygge den opp. De av oss «vanlige dødelige» som er «hardcore-interessert» i boksing skaffer seg glatt all den info og dokumentasjonen de vil. Jeg tenker mer på den vanlige, jevne TV-seer og den vanlige, jevne brukeren av aviser og media.
 
La DEM få en sjanse til å få et innblikk i det som er fantastisk og spennende med denne sporten, ikke bare negative ting!
 
I mellomtiden så kan Thomas Hansvoll tenke over og kanskje liste opp hvor mange trenere han kjenner til. Han sitter jo også nærmere den virkelige ekspertisen når det gjelder boksing enn det jeg gjør….
Han kan også utdype nærmere hvorfor det er så viktig «å ha mottatt slag på sin egen kropp». Videre så kunne jeg tenkt meg; gjennom de aviser eller organer som han bruker for å «få ut» sitt budskap, å fått vite hvilke andre egenskaper han mener en trener bør ha for å gjøre en best mulig jobb. Hvordan han ser på dette med «matchmaking», forebygging av skader, taktikk/teknikk, strategier, karriereprogresjon….emnet er ganske stort!
 
Jeg synes også det kunne ha vært interessant å høre hvilke trenerkapasiteter han har hatt og har samarbeide med, hvem han fører diskusjoner med om sporten.
Bare for å nevne for min egen del så har jeg hatt og har jevnlig kontakt med flere trenere både i inn- og utland som f.eks: 
 
Hjalmar Styve, tidligere norsk landslagstrener og en utrolig stor kapasitet innenfor fagfeltet «boksing». 
Pekka Mäki, en meget god venn av meg og en trener i verdensklasse og den desidert mest profilerte trener/promotor/manager i Finland. Pekka har også kontakter over hele verden! 
Brian Mathiasen, en av Danmarks aller beste profftrenere.
Billy Nelson, nok en trener i verdensklasse, han er trener for VM-mester Ricky Burns og med ytterligere to VM-mestere på samvittigheten. 
Paul Francis Stevenson, fra Liverpool, en ung, ambisiøs trener som er drivende dyktig og besitter solide kunnskaper fra den engelske bokseskolen.
Jeg er også så heldig at jeg kjenner og har samarbeidet med flere trenere fra øst-Europa gjennom flere år!
 
Dette er bare noen eksempler på hvordan jeg foretrekker å jobbe; nemlig å bygge nettverk, føre diskusjoner  og søke kunnskap! Jeg jobber også mot flere miljøer i USA, og når den dagen kommer og alt faller på plass, så er vi der!
 
Men; siden jeg må leve med det faktum at jeg ikke har vært aktiv bokser selv og iflg. Hansvoll har «tatt imot alt for lite slag på min egen kropp», så kan jeg heller ikke tillate meg å være for «snobbich» i min trenergjerning. Hansvoll som vet «hvordan det er å ta imot slag på sin egen kropp» kan helt sikkert tillate seg å heve seg over slike trenerkapasiteter som de JEG omgås….
 
Til slutt vil jeg minne om et ordtak vedrørende boksing som jeg hørte for noen år siden. Det ER jo en kjensgjerning at mange boksere blir trenere etter endt karriere; og bra er det. Sporten trenger alle de ressurser den kan få; spesielt her i landet! Og jeg vet ikke om hvor mye «hold» det er i ordtaket; men jeg må nok innrømme at i enkelt tilfeller så KAN det nok stemme. 
 
Ordtaket lyder som følger:
Er man en god bokser, blir man som regel en dårlig trener! Er man en dårlig bokser så blir man som regel en god trener!
 
Ordtaket passer MEG glimrende!
 
Jeg VET at jeg er en dårlig bokser…
 
Faktisk så er jeg vel ikke bokser i det hele tatt…
 
Men dette ordtaket er nok mer upassende og vanskelig for enkelte andre….
 
 
 
Best regards;
 
Helge W.   (The Boss)
 
 
 
 
 
 

Tusen takk for hjelpen til VG!!

Jeg vil med dette rette en stor og inderlig takk til VG for hjelpen med å øke lesertallene på bloggen min. Samtidig vil jeg også få takke dem for to kjempefine artikler på bakgrunn av blogginnlegget mitt. Jeg er imidlertid litt misfornøyd med deres valg av bilder av meg….jeg har «kulerere bilder hjemme» for å sitere Rune Rudberg fra 2007… 🙂 Men pytt, pytt, utseende kan man ikke gjøre noe med; og jeg er blitt såpass gammel og «satt» at jeg ikke bryr meg så mye om bilder og omtaler av min «kontrafei» lenger…..(trur eg….)
 

Som dere ser på bildet så har antallet lesere hatt et "spenstig" oppsving, slike ting er jo alltid gøy.

Som dere ser på bildet så har antallet lesere hatt et «spenstig» oppsving, slike ting er jo alltid gøy.

 

For det første: Hva Thomas Hansvoll mener om meg som TRENER; det har jeg det helt komfortabelt med. Hans mening er at har man ikke vært bokser selv; så bør man ikke være trener. Jeg respekterer til fulle hans syn! Vi lever heldigvis i et demokrati hva ytringsfrihet angår! Imidlertid så er VIRKELIGHETEN både innenfor boksing og forsåvidt andre idretter ganske annerledes. Dette vet nok Hansvoll også, hvis han tenker seg om! Og ikke minst boksehistorien er full av eksempler på det motsatte; ja vi trenger ikke gå lenger enn her hjemme og se på Hjalmar Styve; trener og far til en av norsk amatørboksings aller største stjerner, nemlig Anders Styve. Anders var forøvrig en god proffbokser også!
Hans far Hjalmar; forøvrig en god venn av meg; er vel ikke akkurat kjent for sin boksekarriere; men en drivende dyktig trener er han; det har bokse-Norge hatt nytte av i mange år!
Jeg har imidlertid IKKE kritisert Hansvoll for hans treneregenskaper; det er som kommentator og hans uttalelser om helseaspektet ved proffboksing jeg setter spørsmålstegn ved hans kvaliteter.
 
Detaljer innenfor dette akter jeg ikke å bruke tid og krefter på å diskutere; men når han kommer trekkende med Andreas Evensen og hans siste kamp; hvorfor den ikke ble stoppet; etc… så kan jeg for det første minne om regelverket; og det er at det er KUN dommeren som kan stoppe kampen! Dommeren kan «søke råd» hos legen; men det er dommeren som har siste ord! Slik er EBU (Europeean Boxing Union) sitt regelverk! Imidlertid så er det en «ekstraregel» for Danmark; der KAN også legen stoppe kampen. 
Vi hadde til overmål også med oss vår egen lege i hjørnet! Jeg tror han faktisk har GLEMT mer om «helse» enn Hansvoll noensinne har lært; for å være helt ærlig!
Andreas var både «klar i blikket» og responderte positivt i pausene mellom rundene. Kort sagt; han var «klar i toppen»!!  Men; i profesjonell boksing har man INGEN garantier for noe; og de som tror at profesjonell boksing er ufarlig; de tar totalt feil. Profesjonell boksing kan; i sine verste stunder være LIVSFARLIG. Det hender at folk blir drept! Mer ærlig og brutalt KAN det ikke sies!! Dette VET også utøverne; og de gjør dette; ihvertfall de som jeg trener; FRIVILLIG! Og i Andreas sin EBU-kamp var det 1(!) poeng som skilte bokserne før siste runde…Og jeg har heller ikke mottatt en ENESTE negativ tilbakemelding fra på kampen fra noen «officials» som var involvert; heller ikke min assistent Mr. Billy Nelson (trener for 3 VM-mestere) eller promotorer. Heller ikke DOMMEREN snakket om Andreas sin «helse» etter kampen. Han tok et valg HAN følte var riktig! Det KAN jeg være uenig i; men jeg er for profesjonell til å henge meg opp i det! Andreas tok heller ikke så mye som en paracet etter kampen; han var oppe kl 08.00 neste morgen og gikk tur sammen med Billy Nelson, før han spiste frokost! Her kan man realtivt enkelt sjekke fakta!!
 
Andreas sluttet IKKE som profesjonell bokser pga. skader eller juling; han hadde rett og slett mistet motivasjonen. Nærmere inn på Andreas sin private sfære skal jeg ikke gå! Det får han svare for selv; om han ønsker. Andreas har parallet med karrieren sin som proffbokser skaffet seg en utdanning. Han har VALG!
 
Og når det gjelder meg som trener; så TRENGER jeg ikke trene noen i det hele tatt; men jeg har valgt å hjelpe de som kommer til meg for å få min hjelp! Thomas Hansvoll driver; såvidt jeg vet; også som trener selv. Han ser vel antakelig på meg som en konkurrent; og har GARANTERT en agenda for å få SIN bokser inn i det «gode selskap» hos både Viasat og Sauerland; jeg er ikke dummere enn at jeg skjønner den!
 
LITT patetisk er det imidlertid: Da jeg fikk forespørsel FRA Sauerland; om MITT «prospect»; Arne Ernstsen kunne møte Hansvolls bokser i kamp høsten 2012; så svarte vi JA med én gang. Vi ga faen i penger for kampen; men vi ville ha 8 (!) runder! Det gikk to uker; så «purret» jeg på svaret; hvorpå jeg fikk følgende SMS fra Nisse Sauerland: «We save it to another show»….. Når da en Tromsøavis ringte Hansvoll og spurte hvorfor de sa nei; da ble den godeste Hansvoll både forbanna og usaklig. Journalisten som ringte meg holdt på å le seg fordervet! Dette kan også enkelt verifiseres! Det er bare å ta en telefon til Tromsøavisa!
 
Men, dette er helt greit fra min side. Jeg vet hva jeg har oppnådd som trener; jeg vet hva jeg selv og mine boksere har vært med på; jeg vet også hvilke resultater jeg har som trener. BÅDE som amatørtrener og profftrener! Jeg vet også hvordan jeg skal bygge opp MINE prospects i fremtiden!
 
Dette er det fullt mulig for Hansvoll å kopiere; og er han så dyktig som han selv gir inntrykk av å være; kombinert med sin egen karriere, pluss sine erklærte store kunnskaper om boksing; så vil jeg tro at han sannsynligvis kommer «lenger» enn meg. Og akkurat DET har jeg det også bekvemt med! 
Jeg er ikke en del av en trenerkonkurranse; ikke er jeg på jakt etter noen priser som trener heller, jeg har imidlertid vært så heldig at jeg har fått et par stykker….
Så når Thomas har «pløyd det jeg har harvet» (eller er det omvendt….lenge siden jeg var bonde) så kan han se seg tilbake og kanskje ha lært at livet består av så mangt…
 
Og siden vi er inne på denne diskusjonen om man må ha vært aktiv bokser for å være boksetrener: Såvidt jeg vet så er Dennis Lebedevs (den russiske bokseren med et voldsomt hovent ansikt som er opphavet til denne diskusjonen) trener en mann ved navn Kostya Tzu. Jeg fulgte ham i en årrekke da han var aktiv; både som amatør og profesjonell. Han var regnet som en av verdens absolutt beste amatørboksere og han var også verdensmester som profesjonell. Rart at ikke han da stoppet kampen for sin bokser pga. bokserens hovne ansikt…..
Eller vil Hansvoll også påstå at Kostya Tzu heller ikke holder mål som trener? Han vet ihvertfall hvordan det er å «ta imot slag»……MERKELIG at ikke han grep inn??
 
Mulig dette blir et aaaaallt for langt innlegg; men siden vi snakker om skader og hva som KAN skje i en profesjonell boksekamp, så kan jeg nevne noen eksempler jeg husker i farten:
 
1: Vår egen Steffen Tangstad bokset tiden ut og fikk uavgjort mot Buster Douglas i Chicago i 1980, Steffen brakk kjeven i første runde.
 
2: Også Muhammad Ali bokset med brukket kjeve mesteparten av en kamp; jeg trooor det var mot Ken Norton, men ikke sikker…(bokseekspert Erik Nilsen kan sikkert korrigere meg her, det er jo jobben hans….)
 
3: Jeg satt «ringside» i Wetzlar i Tyskland i 2006 og så at Arthur Abraham bokset 7 beintøffe runder mot Edison Miranda med en kjeve som var brukket på 3 steder og et 5 cm langt kutt i tungen. Abraham blødde slik fra munnen at begge boksestøvlene hans var fulle av blod og ringen så ut som et slaktehus. De måtte fysisk vaske ringtauene før Marco Huck bokset «walkoutkampen»! Og en av Tysklands mest anerkjente trenere som har hatt MYE skryt på TV, nemlig Ulli Wegner var den ansvarlige i hjørnet. (Merkelig at ikke Hansvoll var «på banen da….) Jeg «lot meg fortelle» i ettertid, at Abraham hadde fått skrudd sammen kjeven med 21 titanskruer. Om han fremdeles har «kjeften full» av skruer vet jeg ikke…..
 
4: Også det svenske stortalentet Erik Skoglund (som bokser på Viasat) var uheldig og brakk kjeven i en av sine første kamper!
 
5: Den engelske bokseren Chris Eubank ble truffet så hardt av en uppercut fra Nigel Benn at han nesten bet av seg tungen; og han holdt på å bli kvalt i sitt eget blod!
 
6: Den amerikanske bokseren Gerald McClellan ble så oppbanket av den samme Nigel Benn (med Ole Klemetsen «ringside» som ekspert) at han i dag er blind, døv og pleietengende.
 
Jeg kunne gravd frem flere SIDER med slike historier fra boksing! Dette er bare NOE av det jeg husker i farten, virkeligheten er, dessverre slik i denne sporten. Alt dette VET de som er innvolvert; Hansvoll også! Det blir feil å kun henge ut enkeltpersoner!
 
Men la meg understreke: Jeg er IKKE glad i å se skader hverken i bokseringen eller i andre idretter! Det er like motbydelig hver gang! Men det skjer dessverre fra tid til annen, men jeg som trener KAN ikke fokusere på det negative! Det er min overbevisning. Hva andre trenere gjør; er opp til dem!!
 
Når det gjelder VG sin siste artikkel om Hansvoll og hans kamp mot Yoan Pablo Hernadez i Zwickau den 23.06.2007 (forøvrig på undercardet til Asikainen vs Sylvester II, der Asikainen kjempet for livet for sitt Europamesterskap; og havnet på sykehuset etter sin kamp; der tok jeg feil. Jeg beklager og innrømmer min tabbe. Det var etter TO minutter og TJUETO sekunder at Hansvoll landet «på rompa»….
Han hevder i artikkelen; «jeg ble truffet av en utrolig tung høyre etter noen sekunder»…bokset på AUTOPILOT og husker ingenting; hvorpå jeg fikk en ny tung høyre; og knakk sammen etter noen sekunder»…noe i den dur….. Utrolig hva man husker, selv på «autopilot»….jeg visste ikke at DET fantes i boksing, men så har jeg da heller aldri bokset…. 
 
JEG så det slik; (og jeg satt «ringside») at Hansvoll fikk en «jab» rett i fleisen i begynnelsen av først runde; noe om tydelig skremte ham, slik at han antakelig tenkte «å faen»….hvorpå han vagget rundt å prøvde å late som han bokset; Hernadez traff med en «jab» igjen….og etter en slagserie fra Hernadez hvor det meste bommet, så valgte Hansvoll å «gå ned» og bli sittende. Jeg fulgte denne kampen NØYE; det var jeg som hadde skaffet ham både kampen, forhandlet frem lønnen hans og sjansen til å «slå seg inn» i det gode selskap!
 
Og han LEVERTE IKKE! Samme hvilken forklaring som kommer i etterkant!!
 
Hadde han imidlertid hatt det «fighterhjertet» som f.eks Andreas Evensen ELLER Dennis Lebedev har; så hadde ihvertfall cubaneren blitt svett! Etter denne kampen følte Hernadez seg regelrett snytt. Han var forbanna etterpå. Jeg vet det; jeg snakket med ham!!
Se forøvrig på klippet som VG har vært snille nok til å legge ut; og HØR på Claus Borre!!
 
Og så kan jo VG spørre sin bokseekspert; som også var til stede på dette showet i Zwickau; da som kommentator for TV2, hva han DA mente om prestasjonen….og for all del; det var MANGE flere som var til stede denne kvelden, som er i stand til å gi et «uhildet» referat av kampen.
Og det var forøvrig VG’s egen mangeårige boksejournalist, nå pensjonerte Trygve Sundbø som sa at «han tok penga og løp», det var ikke jeg som fant på det uttrykket!
 
Som en liten digresjon kan det nevnes at Hansvoll snakker hele tiden om en «tung høyre» når han beskriver denne «kampen»…men både han og Hernadez er vitterlig «skeivhendte» som han og hans kommentator-kollega på Viasat sier når de kommenterer; jeg vil anta at de mener «kjeivhendt» eller «venstrehendt»….eller på fagspråket i boksing; «southpaw»….(noe som jeg synes er tøffest). De snakker også hele tiden om «knæra»….jeg formoder at de da mener «knærne»…..eller er det jeg som ikke har oppdaget et ledd….?
 
Jeg trekker IKKE frem denne kampen for å «spore av» noen debatt; jeg trekker frem eksemplet for å illustrere hvor stor forskjell det er på nivået i profesjonelle kamper! Helt enkelt! 
TÅL det; eller finn noe annet å gjøre!!
 
Og «for the record»; jeg var også tilstede i Hansvolls foreløpig siste kamp nesten nøyaktig et år senere; i Brøndbyhallen den 21.06.08. Da han møtte den argentinske «storbokseren» Juan Manuel Garay!! Den kampen tror jeg lever sitt eget liv…………..
 
Så om Hansvoll mener at han på bakgrunn av sin karriere som bokser og trener/kommentator har ervervet seg et mandat som kan sette ham i stand til å sitte med det STORE overblikket over sportens «svakheter som må rettes på for at den skal bli stuerén», så finner jeg det intet mindre enn smått sensasjonellt. HAN har da mer peiling på hva som foregår i ringen enn trenere som Ulli Wegner, Emmanuel Steward, Freddie Roach, Virgil Hunter…for å nevne noen……og mer peiling enn promotorer som Sauerland, Warren, Golden Boy, Top-Rank….for å nevne NOEN……og kommentatorer som Claus Borre; Olof Johansson, Howard Cosell…..for igjen å nevne NOEN……
 
 
Men jeg er jo; iflg Hansvoll ikke den rette til å uttale meg. Jeg har jo ikke fått «schmeller i nepa» eller fått «maltraktert ansiket» i ringen selv og «måtte slutte med boksing i alt for tidlig alder; selv om jeg kunne nådd veldig mye lenger»…..
 
Jeg er bare en helt ordinær boksetrener som «gjør så godt jeg kan»…..
 
Men en trener som så smått begynner å bli drittlei negative kommetarer om proffboksing HVER; forbanna gang jeg har BETALT for å se en proffkamp; og HVER gang noen av de bokserne jeg trener har bokset en tøff kamp. Jeg har sagt det før; og sier det igjen; proffboksing ER en tøff; brutal idrett. Liker man det ikke; slutt å se på det. Og VIL vi være på lag med Fidel Castro og Kim Jong-un; så la sporten være forbudt i Norge!! Men HUSK da også på; Norge er det ENESTE land i verden som har forbudt profesjonell boksing pga. helsemessige årsaker!! Alle andre verdens land må da være rent barbariske!!
 
 
Til slutt; selv om dette innleget ble ALTFOR langt; vil jeg også poengtere en liten ting: VG sin «folkeavsteming» i denne første artikkelen er et flott tiltak; men vinklingen er litt feil. 
 
Spørsmålstillingen er: «Hansvoll: Det må være lov å være kritisk etter slike smeller» og «Wærøy: Hansvoll er altfor kritisk når han kommenterer»
 
Jeg mener ikke at Hansvoll er altfor kritisk når han kommenterer!
 
Jeg mener at han ikke HOLDER MÅL som kommentator!
 
Det er DET som er mitt utgangspunkt!
 
 
Best regards;
 
Helge W.   (The Boss)
 
P.S. Når et blogginnlegg som «Proffboksing på pay-per view» og TO utsagn til VG som lyder «ingen kommentar» kan generere flere tusen lesere på bloggen min og TO digre artikler på VG-nett; da forventer jeg nesten «Pulitzer-prisen» for denne artikkelen….. 🙂
Med ønske om en god; solfylt og dag og en fenomenal bloggopplevelse!
 
 
 
 
 

Proffboksing på «pay-per view»

Jeg har hatt gleden av å se en fantastisk kamp i profesjonell boksing mellom Carl Froch og Mikkel Kessler! Kampen ble sendt på «pay-per view» på dansk Viaplay og kostet 499 danske kroner! Sendingen startet ca kl 19.00, med masse doku-stoff, tilbakeblikk og intervjuver. Jeg syntes det var verdt HVER ENESTE KRONE! Dessuten så synes jeg at bokserne og de som er involvert fortjener hver eneste krone de får inn!

Proffboksing er for de steinharde...
Proffboksing er for de steinharde…
MEN; det beste av alt relatert til denne sendingen, var at vi ble velsignet med å høre på de danske kommentatorene under kampene. På «undercardet» satt jeg og gledet meg over kommentarene til Brian Mathiasen, en av Danmarks aller beste trenere og bokseeksperter!
 
Når hovedkampen startet; så var det legendariske Claus Borre sin sonore røst som kom inn i stua, denne meget dyktige danske kommentatoren som har kommentert profesjonell boksing på dansk TV i en mannsalder.
 
Grunnen til at jeg nevner dette er i ren glede over at jeg under en slik sending og under en slik hovedkamp slapp å høre de som kommenterer boksing på den norske delen av Viasat. De som er relatert til kommentering av profesjonell boksing på den norske delen av Viasat burde, etter min mening, finne seg noe annet å gjøre! 
Jeg sitter hele tiden med den følelsen at de «tar parti» med enkelte og de klarer f.eks. ALDRI å holde kjeft når bokserne blir introdusert. Videre så omtaler de hele tiden alle mulige negative aspekter med proffboksing, man kan få inntrykk av at dette er en totalt livsfarlig sport, som er skadelig for alle som er involvert. 
Slike uttrykk som at «det schmeller i nepa», «slått helseløs», «slått fordervet» etc. går igjen hele tiden.
 
Til sammenligning hørte jeg ikke Claus Borre eller noen av de andre kommentatorene bruke et eneste slikt uttrykk i løpet av kveldens sending. I tillegg så KAN de boksing, og de har evnen til å kommentere det DE FAKTISK SER!
 
Kampen mellom Carl Froch og Mikkel Kessler var en knallhard kamp mellom to topptrente atleter! Slik proffboksing skal og bør være etter min mening! Begge tok imot harde treffere og kjempet til «the final bell», begge var «ute og kjøre» men ingen greide å «avgjøre» eller stoppe sin motstander før full tid. En fantastisk kamp med nærmest alt av drama og spenning som vi som liker denne formen for «kappestrid» kan ønske oss!
 
Jeg er imidlertid spent på hvilken «helse-kommentar» vi får fra Viasats Thomas Hansvoll i VG denne gangen! Denne Thomas Hansvoll som tydeligvis har fått et «kall» når det gjelder å ta vare på helsen til proffboksere. Sist han var ute i VG var angående en russisk bokser ved navn Denis Lebedev som hadde fått et opphovnet ansikt og et «igjenklistret øye» etter en kamp i Moskva. 
 
Sånt skjer dessverre i profesjonell boksing av og til, det skjer f.eks. på fotballbanen også. Husker jeg ikke feil i farten så fikk vel den gamle fotballspilleren Arne Dokkens sønn ansiktet regelrett knust under en fotballkamp for en tid tilbake. Hendelsen var såpass alvorlig at han måtte gjennom en stor operasjon. Den samme spilleren hadde også sesongen før vært ute av spill i lengre tid pga. en hodeskade.
 
Bokseren Dennis Lebedev som Hansvoll akker og uffer seg over forlot ringen på sine egne ben og uten hjelp! Men selvsagt; når en bokser får et hovent ansikt etter en kamp, så er det ikke noe vakkert syn; det er heller ikke noe som noen normale folk går rundt å liker.
Og når en bokser pga. hevelse ikke er i stand til å se på et øye gjennom en kamp; så er det selvfølgelig diskutabelt om kampen burde vært stoppet eller ikke! Men slikt hender dessverre fra tid til annen; og det vil garantert skje igjen!
 
Imidlertid; det som er litt interessant i denne sammenhengen er at såvidt jeg har forstått så er Hansvoll selv trener for et «prospect» i proffboksing…..det skal bli interessant å se hva han selv gjør hvis dette «prospectet» han trener får hevelser/kutt/skader i kamp! For én ting er sikkert i profesjonell boksing, i tilfelle noen har glemt det eller tror noe annet: Kampene blir lengre og hardere, pluss at motstanderne blir både tøffere og sterkere etter hvert som karrieren til bokseren «skrider frem»! 
 
Og når man kommer opp på EM eller VM nivå, som omfatter de bokserne som Hansvoll i de siste månedene har bekymret seg så voldsomt for; så er det ingen «kjære mor» for å si det på den måten; hverken for trenere eller utøvere. 
 
Dette burde Hansvoll vite; han har vært der selv. Nå unngikk Hansvoll de farligste «puncherne» i sin samtid, hadde han f.eks. møtt Dariusz Michalczewski som vant 38 av sine 48 seire på «knock-out», så kanskje det hadde blitt noen hevelser i ansiktet på den godeste Hansvoll også, hvem vet! 
 
Men hevelser i ansiktet forutsetter at man ikke «detter» for et «luftslag» og setter seg på rompa og gir opp etter 1 minutt og 23 sekunder i første runde i en kamp, for deretter å «ta penga og løpe»……
 
Som trener burde kanskje Hansvoll ta med seg både sin kommentatorkollega, sitt «prospect» i proffboksing og lage en karriere for både ham og TV-teamet sitt i Sverige! Der har de jo bare tillatt 4 runders-kamper i det de på svensk kaller for «proffsboxning»!
Det JEG vil karakterisere som  «Donald Duck-leker» i profesjonell boksing!
Da er det større sjanser for at han slipper å oppleve at hans «adept», som svenskene sier, får hevelser i ansiktet!
«Schmellene i nepa» som hans «kommentator-kollega» så elegant uttrykker det, vil jo også automatisk bli færre!!
 
Og så kan jo «boksejournalisten» Per Opshal i VG være med på lasset over til «grannelandet». Det er så lett å kommunisere i dag; så Opshal kan enkelt og til enhver tid være i løpende kontakt med sin «bokseekspert» Erik Nilsen, som fra sin fremtredende stilling som generalsekretær i amatørforbundet for boksing, vil være i POSISJON til å gi velmenende og kloke råd om karriereutvikling og treningsmetoder!
 
Jeg vil tro at dette gir både Hansvoll og hans team, inkludert VG; en flott plattform i vårt gjestfrie naboland. Da kan de der borte drive med sin variant av proffboksing. De får muligheten til å sitte og ytre seg, skrive artikler, uttale seg om trening som andre driver med; og bekymre seg for helsa til alle som slår etter hverandre i en boksering…..
 
Dermed kan vi som er voksne nok og tøffe nok til både å se på; og drive med EKTE profesjonell boksing få arbeidsro….
 
Og slippe å høre og lese om «maltrakterte ansikter» og «schmeller i nepa»….
 
 
Best regards;
 
Helge W.   (The Boss)