Tidene forandrer seg og vi med dem; var det en eller annen som sa. Dette fikk jeg føle på kroppen på «TaxFree» butikken på flyplassen da jeg kom hjem fra Finland nå sist. Jeg skulle stikke innom for å kjøpe meg etterbarberingsvann; siden det er litt billigere enn i såkalte parfyrmerier her hjemme. Selv om jeg inderlig hater å drasse rundt med disse forbannade «TaxFree-posene» så er det verdt forbannelsen, da etterbarberingsvann her hjemme er dyrere enn «tungtvann» og kostbar vin.

Flakong

Gammel og ny tid. Helt til høyre har vi en tom flaske som har inneholdt Lagerfeld. I midten er den nye parfymen med en «flaske» modellert som en snaukappet torso, og «granatboksen» den leveres i til venstre. Faen til «miljøvennlig» innpakning!

Jeg ble imidlertid etter hvert inderlig forbanna da jeg spurte en av damene som jobbet i butikken om hvor jeg kunne finne «mitt» merke av etterbarberingsvann; nemlig «Lagerfeld». Dette er et merke som, med unntak av en sesong med «Brut» på den tiden jeg debuterte som kvinnebedårer; er det merket jeg har brukt siden jeg fikk skjeggvekst som 11-12 åring!

Damen kom drassende med en sort «flakong» og hevdet at det var mitt kjære merke. Hvorpå jeg svarte «ikke faen, Lagerfeld har blank flaske med sølvhette på toppen». Hun fortalte meg da at den typen var «gått ut» og dette var den nye, flotte parfymen, som Lagerfeld hadde erstattet den gamle med. Jeg fikk prøve-lukte på en strimmel hun dro frem, og kjente raseriet stige i kroppen.
 
Den parfymen som jeg er så glad i og føler meg vel med, den har de nå totalt ødelagt! Jeg fortalte henne i relativt «milde ordelag» at dette luktet det «nyvasket fjortis» av! Og at det manglet bare en kvalmende duft av «hårstyling-voks», pluss bildet av en fotballspiller på flaska, så hadde rammen rundt denne nymotens «stanken» vært perfekt!
 
Forbanna, faens til greier altså! Jeg kunne nesten ikke tro det jeg opplevde! Her har jeg brukt et etterbarberingsvann i over 40 år; og så har tydeligvis en eller annen jævel bestemt at nå skal denne duften bli mer «trendy»… Jeg måtte ta meg sammen for ikke å begynne å fråde av raseri!
 
Jeg ble da nødt til å prøve å finne noe annet. Og pga. at jeg til vanlig tenderer til å ha utseendet imot meg, noe som slett ikke blir bedre når jeg blir forbanna; så ble damen eller ekspeditøren riiiimelig stressa, for å si det pent. Hun svirret rundt som en flaggermus med sonarfeil, og kom frem med den ene «flakongen» etter den andre. I mellomtiden så hadde kjerringa (kona) også stille og rolig posisjonert seg for å bidra i denne for meg utrolig viktige avgjørelsen. Jeg skal innrømme at jeg i mitt raseri vurderte sterkt å gi faen i alt som har med etterbarberingsvann å gjøre, men det er noe med en vane som er over 40 år gammel.
 
Plutselig kom damen rundt en reol på min høyre side i en helvetes fart som minnet meg om en av Obamas «draps-droner», med en slags flaske som så ut som en overkropp uten armer. Hun holdt denne tingesten hevet triumferende foran seg som det skulle være en gammeldags «Standard» (flagg til sjøs).
Presset som jeg var, så mente jeg at flasken så ut som en damekropp, jeg kunne bannet på at de to forhøyningene foran var pupper. Men neida; figuren skulle forestille en snaukappet «torso» av en mann, og parfymen skulle virkelig være mandig! Dette var virkelig parfymen for ekte mannfolk. Denne duften skulle virkelig åpne «Paradisets Dører» for meg. 
Jeg følte det mer som om jeg gikk til skafottet og la hodet på blokken da jeg bøyde meg frem for å lukte på denne strimmelen som ekspeditøren sprayet ned i en gulgrønn tåke av parfyme.
 
Jeg syntes det luktet noe «borti Helvete» for å si det mildt; men kjerringa (kona) kom inn fra flanken og erklærte at dette virkelig var duften for meg. Perpleks som jeg var, og langt på vei utmattet av hele prossessen så tenkte jeg at OK, faen heller, det får bare bli slik. 
 
Dermed ble jeg den mer eller mindre mismodige eier av en flaske «Gaultier», innpakket som Forsvarets håndgranater i en millitærgrønn blikkboks, der pregingen med uthevet skrift lyder som følger: Jean Paul Gaultier «Le Male»! Det var til og med en «sikring» á la håndgranater på toppen av flasken nedi boksen også! Og den kostet drøye 500 spenn! Jeg skal ta meg faen på at en ekte håndgranat er langt billigere!
 
Er det rart man kan få lyst til å drikke seg full??
 
Så nå prøver jeg desperat å venne meg til den nye odøren ut i fra prinsippet «All In», dvs. at jeg påfører meg selv rene kaskader av denne parfymen. Jeg håper fortvilet at den skal begynne å føles naturlig for meg etter hvert; men hittil har jeg kun oppnådd å føle meg uvél! 
Kjerringa (kona) kommer hele tiden med oppmuntrende kommentarer, slike som: Denne duften er  mild og fin, denne er mye bedre enn Lagerfeld, denne passer deg mye bedre…..etc, etc…
 
Men den hittil verste opplevelsen med denne parfymen hadde jeg i dag tidlig.
 
Da hevdet kjerring (kona): «Nå kan jeg virkelig kjenne hvor du har vært»…..!
 
Jeg holdt på å si; det er pinadø på tide etter snart 30 års ekteskap……
 
 
Med ønske om en velduftende sommer…
 
 
Best Regards;
 
 
Helge Wærøy    (The Boss)