Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Petter Northug er skisportens svar på Muhammad Ali! Rett og slett! Han har på mange måter reddet skisporten fra glemsel og mørke i et rot av alle mulig varianter av løps-lengder og idiotiske, bortgjemte steder der skirenn blir arrangert. Før Northug kom susende inn i mediabildet under NM i januar 2006; så holdt langrenn som seervennlig idrett både på TV og «live», på å bli fullstendig rævkjørt av skiskyting!

Proffbokseren Muhammad Ali hadde mange tøffe og harde motstandere i sin karriere. Både i -og utenfor ringen. Han ble også dømt «nord og ned» og satt til og med i fengsel for sine meningers mot. Allikevel gjorde hans personlighet og karisma ham til et internasjonalt ikon som aldri vil bli glemt.

Og hadde skisporten, som proffboksing, vært en verdensidrett; så hadde Petter Northug i dag vært på full fart til å bli like stor som Ali. Men her i Norge og de nordiske land; så kommer han til å bli like stor som Ali, om han ikke allerede er større!

Den største og mest ufine motstanderen Petter Northug er oppe i mot; er Norges Skiforbund, eller som vi på på folkemunne snart kan benevne som «Astmaforbundet». Det forbundet der vår tids utgave av tegneseriefiguren «Triste Gufas», nemlig Erik Røste innehar den honorære tittelen «President»! Eller kanskje jeg heller skal kalle ham «Erik Trøste og Bære», siden han den senere tiden har hatt mer enn nok å beklage. Hvem skulle tro at forbundet for vår nasjonalidrett, altså skisporten; nærmest skulle bli et særforbund for astmatikere! Og la det være sagt; jeg skriver ikke dette for å håne eller gjøre narr av astmatikere!

Men jeg mener bestemt at når friske folk, som attpåtil er toppidrettsutøvere blir medisinert med astmamedisin for å prestere bedre; så er det pinadø noe som stinker!

Da en spenstig og viril Sondre Norheim begynte å «låme» nedover fjellsidene, jumpet over stabbur og fjøs og imponerte kvinnfolk i haugevis i Morgedal for ca 160-170 år siden; var hverken doping eller sponsorer oppfunnet.

Heller ikke da det første skirennet ble arrangert på det som i dag heter «St. Hanshaugen» i 1866; og som den gang het «Iversløkken», fantes det hverken astmamedisin, skiforbund, skipresidenter eller annen ekspertise. Arrangementet ble ivaretatt av datidens ski-helt Elling Bækken fra Soknedalen ved Hønefoss. Senere overtok «Centralforeningen for Udbredelse af Vaabenbrug og Legemsøvelser» ansvaret for rennet.

Selveste Sondre Norheim kom også innom arrangementet et par år etter at det første rennet gikk av stabelen, for å vise by-karene; og kvinnfolkene, hvordan det skulle hoppes på ski. Like etterpå stakk «skisportens far», i hvert fall her i Norge; Sondre Norheim til USA, der han døde i mars 1897.

Og nå viser det seg også at disse jævla kineserne antakelig har lurt oss alle sammen. De har med stor sannsynlighet gampet rundt med sin utgave av «felleski» i flere tusen år i Altajfjellene nord i Kina. Der har folkeslagene tuviner og kasakher stått på ski slik våre birkebeinerne gjorde sent på 1100-tallet. Disse kineserne sto på ski mens Norge fremdeles var dekket av is. Vi hadde liksom ikke fått fart på den globale oppvarmingen enda….

Hvis vi trekker en parallell mellom forgangen tid og vår tid; så har skisporten jevnt over hatt profiler og forbilder. I Kina var det altså jegere og tøffinger som brukte ski; vi fikk et par tusen år senere våre birkebeinere. Etter det fikk vi Sondre Norheim, etterfulgt av den myteomspunnede skiløperen «Trysil-Knut».

Jeg husker faktisk filmen om ham, der Alfred Maurstad gestaltet rollen som den fantastiske skiløperen som antakelig var fra Trysil-traktene.

Fritjof Nansen var også en ren «jævel» på ski, han gikk likeså godt tvers over Grønland. I vår tid husker vi Eggen, Ellefsæter, Grønningen og Tyldum for å nevne noen. Samtidig med dem har vi også hatt endel kvinnelige profiler i det vi kan kalle «moderne tid».

Og vi har Petter Northug!

Mine lesere får bare tilgi meg denne litt forenklede historiske vinklingen; men jeg synes det er litt viktig å forsøke og sette dette med skisport og Petter Northug inn i ett litt videre perspektiv. Et annet perspektiv enn det dagens såkalte «eksperter» og «kommentatorer» greier å gjøre i sine respektive, mer eller mindre dysfunksjonelle roller!

Selv om birkebeinerne var noen tøffinger, etterfulgt av hardhausen Nansen og våre skihelter fra 60-tallet og oppover til over årtusenskiftet, så er det ingen som er i nærheten av å gi skisporten slik oppmerksomhet som det Petter Northug har greid. Og når han en sjelden gang har tråkket feil; så har han hatt en utrolig evne til å skvære opp og reise seg igjen.

Det er ingen som når Petter Northug til anklene engang når det gjelder «grep om media», og håndtering av den situasjonen han til enhver tid befinner seg i. Han har også valgt å stå utenfor skiforbundet sitt opplegg når det gjelder sin satsning; noe som så langt ikke har gått så verst.

Og jeg mener til min dødsdag at det skulle være en soleklar rettighet en utøver har; nemlig å stå utenfor et særforbund og håndtere sin egen virkelighet og økonomi selv; hvis han/hun ønsker det og greier å stable nødvendige ressurser på bena. Disse jævla idretts-pampene i dette landet har samme problem som de fleste politikere; de skjønner ikke at de er her for å tjene andre, (les: folket) det er ikke dem selv det handler om!

Denne vinteren har Petter Northug gått på en «trenings-smell»; dvs. at han har trent for mye. Det er det han sier selv. Og jeg velger glatt å tro på ham! Jeg har håndtert «fightere» i over 20 år, og jeg kjenner igjen en fighter når jeg ser ham. Dette har jeg uttalt tidligere når det gjelder Petter Norhtug; og jeg gjør det gladelig og «rundelig» igjen og igjen.

Denne fyren er en slik helvetes fighter, at han kan presse kroppen sin langt over tåle-evnen. For slike som ham og hans likesinnede, så er ofte de mekanismene som han bruker når han trener både enkle og brutale. Jeg skal forbanne meg på at han har evnen til å kjøre seg selv så voldsomt at virkeligheten for ham fortoner seg som en «rød dis» – når han er inne i den sonen der han kjører kroppen maksimalt når han trener. Jeg har sett dette hos enkelte i den idretten jeg selv bedriver også. Og da er de ikke «gode å komme ut for», det kan jeg love. Går man for mange ganger opp til denne grensen, eller over denne grensen, så kan man oppleve en begrensing i en periode. Men når form-utløsningen kommer etter perioder der man skifter fokus, så smeller det til gjengjeld skikkelig!

Jeg gir faen i hva «eksperter» måtte mene, jeg lener meg på min egen erfaring og kunnskap, og min egen intuisjon. Så langt har ingen av delene sviktet meg slik at jeg har tatt feil. Og jeg tror jeg har rett når det gjelder Northug også.

Og det at han ikke skal få være med til det kommende rennet i Falun; slik at han får testet seg blant de beste før VM i Lahti; er ikke bare et slag i trynet. Det er et skikkelig ballespark, etterfulgt av en springskalle! Skiforbundet burde huske på at når vi legger sammen alle faktorer, så snakker vi her om den beste og mest karismatiske skiløperen vi har hatt gjennom tidene. Og ikke kom med at han «tar plassen fra noen», det er yngre folk som skiforbundet rår over enn Petter Northug som kunne blitt «satt på vent». Såvidt jeg husker så nølte ikke skiforbundet et sekund med å sette ut en ung og fremadstormende Petter Northug fra OL-laget i 2006; nettopp med det som argument at han var ung og fikk sjansen senere. Den gang presterte de å sende en utøver til OL som Northug slo sønder og sammen i NM-stafetten. Og siden har vi ikke hørt noe om ham…

Jeg leser med en blanding av vemmelse og kvalme Kjetil Kroksæters «analyse» av situasjonen, der han sturer over at «Petter Northug informerer først på sin egen medie-kanal om sin situasjon; for så å etterlyse et sterkt forbund som nærmest kan refse ham for akkurat det. Og videre i en ny «kommentar» der han kaller Petter Northug «sutrete» fordi han blir regelrett forbanna over skiforbundets uttak! Jeg skulle ha likt å sett trynet på Kroksæter hvis f.eks Presseforbundet eller noen andre for den saks skyld, hadde hatt makt til å spolere hans arbeid.

Vi snakker her om den eneste norske, mannlige skiløperen på ti år, som har tatt en gullmedalje på; la meg kalle det en «ren distanse». Altså; jeg snakker ikke her om sprintdistanser eller stafetter. Den siste som gjorde det før Petter Northug var Odd-Bjørn Hjelmeset som slet seg til en gullmedalje på 5-mila under Sapporo-VM i 2007. Forøvrig den eneste individuelle VM-medalje han tok, såvidt jeg husker. Etter OL i Vancouver i 2010, forsvant han med «is i rubben» over til «ekspertenes evige jaktmarker» og sitter nå ved programledernes høye hånd som ekspert i de fleste sammenhenger.

Petter Northug var også med under Sapporo-VM i 2007, og der fikk vi for første gang se hans voldsomme taktomslag på siste etappe i stafetten; der han regelrett parkerte Sverige og Russland! Og han er med enda. Han har i skrivende stund tretten (!) VM-gull, hvorav sju er individuelle! Og han er slett ikke mett på suksess. Ærlige fightere og sanne mestere blir aldri mette! De peiser på og kjemper til kroppen ikke orker mer. Og selv da har de vanskelig for å gi seg.

Slik var den legendariske bokseren Muhammad Ali. Han tapte også kamper og bommet med formen. Men han reiste seg alltid; og kjempet til det ikke var mer igjen. Resten er historie.

Petter Northug er akkurat samme type. Han har også tapt skirenn og bommet med formen, men han har alltid reist seg. Hittil. Og han er «still fighting»; for å si det på trøndersk! Det er mer igjen. Det er derfor folk elsker at han er med. Og det igjen høyner markedsverdien til skisporten!

Innstillingen og viljen til Petter Northug kalles personlighet. Som igjen skaper karisma; og til sist genererer positivt ladet oppmerksomhet for både skisporten og dens særforbund; som unektelig har et meget frynsete rykte for tiden. Både her hjemme, men enda verre i de landene vi konkurrerer mot!

Tar jeg ikke feil i farten, så starter øyeblikkelig en høring vedrørende en sak som gjelder en profilert utøver på kvinnesiden; der skiforbundet også har en heller lav troverdighet, for å si det forsiktig!..

I dagens situasjon så hadde det kanskje vært lurt å både framsnakke og fokusere på en utøver som står utenfor og som greier seg selv på alle måter; og beviselig har generert flerfoldige millioner inn i nettopp skiforbundet i kraft av sine prestasjoner og utstråling!

Hadde Norges Skiforbund sine handlinger og væremåte blitt overført til noe så vanlig som ekteskapelige forhold; så hadde man sagt at «det var svin på skogen», og det hadde garantert endt med brudd og et ubehagelig oppgjør.

De såkalte «landslagstrenerne» og de andre som er ansvarlige for dette uttaket til Falun fra ovennevnte forbund burde ta seg en bolle!

En tørr én som gir dem tørrhoste…

Bussen, medisinen og utstyret  for å kurere «hoste» har de jo vist at de har…

 

Best regards;

Helge Wærøy   (The Boss)